27. oktober 2019 vant Fernández presidentvalgets andre valgomgang med 48 prosent av stemmene, mot 40 prosent til den sittende presidenten Mauricio Macri, og 10. desember tiltrådte han som president. Hans viktigste oppgave var å få landet ut av en dyp økonomisk krise med en utenlandsgjeld landet ikke var i stand til å betjene.
Drøyt tre måneder inn i presidentperioden ble landet rammet av covid-19, og Fernández innførte drastiske smitteverntiltak med utstrakt bruk av portforbud. Tiltakene medførte uunngåelig et dramatisk fall i den økonomiske aktiviteten. Bruttonasjonalproduktet falt med hele 9,9 prosent i 2020.
Regjeringskoalisjonen gikk kraftig tilbake ved parlamentsvalget i november 2020, noe som reduserte Fernández sine muligheter til å gjennomføre nødvendige, men upopulære, innstramninger for å få landet ut av den økonomiske krisen. Disse problemene ble forsterket av at hans visepresident, Cristina Fernández de Kirchner fremdeles hadde den reelle makten innenfor peronistpartiets viktigste fraksjon, og at hennes vilje til å spille på lag med presidenten ble gradvis mindre. Den synkende populariteten til Alberto Fernández og maktkampen med sin egen visepresident førte til en betydelig handlingslammelse i regjeringen.
Stadige reforhandlinger med Det internasjonale pengefondet om utenlandsgjelden, mangel på utenlandsk valuta og en omfattende tørke i 2022 og første halvdel av 2023 bidro til å forverre den økonomiske krisen ytterligere. Da Fernández inntok presidentstolen var inflasjonen på 53 prosent per år og fattigdommen lå på 35,5 prosent. I juni 2023 hadde årlig inflasjon steget til 115 prosent og fattigdommen til 39,2 prosent.
Javier Milei vant presidentvalget i november 2023 og overtar etter Fernández den 10. desember 2023.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.