Birmingham – by i Storbritannia – Store norske leksikon

Faktaboks

Birmingham

Uttale: bˈə:miŋəm

Birmingham er en by i Storbritannia, England, Warwickshire, 110 kilometer nordvest for London. Den er Englands nest største by og senter i et av landets viktigste industriområder, har 1 073 045 innbyggere i 2011 og et areal på 268 kvadratkilometer. Byen ligger på et platå, Birminghamplatået, som er fra 150 til 300 meter over havet. Sørvest for byen ligger åsene Lickey Hills, Clent Hills og Walton Hill der det høyeste punktet er 315 meter over havet, med god utsikt over byen.

Til tross for en tilbakegang i industrien de senere år har byen fortsatt en endel industri, blant annet maskin- og metallindustri og fremstilling av elektrisk utstyr, gummiartikler, plastvarer og kjemikalier. Jaguar Land Rover har har fabrikk her. Næringslivet er likevel dominert av tjenesteyting som står for nær ni tideler av økonomien. Byen danner midtpunktet for et nett av kanaler og jernbaner og har en raskt voksende internasjonal lufthavn, omlag 10 kilometer sørøst for sentrum. I 1999 åpnet The West Midlans Metro, en trikkeforbindelse til Wolverhampton via West Bromwich, Wednesbury og Bilston.

Birmingham har to universiteter, grunnlagt i 1900 og 1966, flere høyskoler, institutter, og museer, blant annet vitenskapsmuseet Thinktank og kunstmuseet Birmingham Museum & Art Gallery.

Birmingham er sete for anglikansk og katolsk biskop og har de største muslimske og buddhistiske samfunnene i England.

Bybeskrivelse

Birmingham har vært en foregangsby når det gjelder moderne byplanlegging. I 1895 ble bydelen Bournville en pioner i hageby-bevegelsen, enveiskjøring av sentrumstrafikken ble innført 1933, og byggingen av det store kjøpesenteret Bull Ring 1963 representerte noe helt nytt i engelsk sammenheng. Den sentrale del av byen har trange gater, men en omfattende sentrumsfornyelse begynte i 1960- og 1970-årene, bland annet ved anlegg av ringformede trafikkårer med tverrforbindelser. Flere store byggeprosjekter i og omkring sentrum startet opp i siste del av 1990-årene. Den gotiske St. Martins-kirken er fra 1200-tallet, av nyere bygninger merkes rådhuset (1834), bymuseet og kunstgalleriet (1855) og industrimuseet (1950). Symphony Hall er et stort konferansesenter med konserthall for byens symfoniorkester og ble åpnet 1991.

Historie

Birmingham nevnes som by og marked fra 1100-tallet og var kjent for sine smier på 1500-tallet. Som storby vokste den først frem etter den industrielle revolusjon takket være nærheten til jernverkene og kullgruvene i Midt-England. I 1700 hadde Birmingham omlag 15 000 innbyggere, i 1801 hadde den 60 000 og i 1851 230 000.

Birmingham fikk byrettigheter først 1838 og parlamentsrepresentasjon 1832, etter at byen hadde vært blant de ledende i kampen for parlamentsreformen. Behovet for kapital til industrien gjorde at Birmingham også vokste som finanssenter, og Lloyds Bank ble etablert her i 1765. Andre industrier fant også veien til Birmingham, så som bomullsveverier og kjemisk produksjon.

Fra 1870-årene spilte Chamberlain-familien en fremtredende rolle i det kommunale liv, og Birmingham ble kjent for sin gode administrasjon, kommunale anleggsvirksomhet og boligbygging. Under andre verdenskrig i 1940–42 ble Birmingham hardt rammet ved tyske flyangrep. Omlag 100 000 hus ble mer eller mindre skadet.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Storbritannia og Nord-Irlands geografi

Frida Skatvik