Foto av Chiang Kai-shek i militær uniform.
Chiang Kai-shek var en kinesisk offiser og politiker som ledet det kinesiske nasjonalistpartiet Kuomintang fra 1926 til sin død i 1975. Han var president i Kina fra 1928 til 1949 og i Taiwan fra 1950 til 1975.
Chiang ledet felttoget som gjenforente Kina i 1928 og tok landet ut av krigsherretiden (1916–1928). Som politisk leder var han svært autoritær og antidemokratisk, og han regnes ofte som fascist.
Chiang var av bondeslekt og ble født i Zhejiang. Han ble offisersutdannet i Japan og Kina. Chiang deltok i den kinesiske revolusjonen i 1911, da keiserdømmet ble styrtet. Han ble Sun Yat-sens sekretær og senere militære stabssjef. I 1924 reiste Chiang som representant for Sun Yat-sens regjering til Moskva for å studere militær- og revolusjonsteknikk og sovjetiske institusjoner.
Her ble Chiang overbevist om at kommunismen ikke passet for kinesiske forhold, og at de sovjetiske lederne verken forstod ideologien eller utfordringene Kina og Kuomintang hadde. Han ble også klar over indre maktkamper i Sovjetunionen og kommunistpartiet der, og ble en klar motstander av kommunisme, som han anså som en fare for Kina på linje med utenlandsk okkupasjon. Etter hjemkomsten fra Moskva ble han den første leder av krigshøyskolen Whampoa ved Guangzhou (Kanton), og i 1925 ble han øverstkommanderende for Kuomintang-hæren.
Selv om det ble dannet en enhetsfront mellom Kuomintang og Kinas kommunistparti i 1924, førte Sun Yat-sens død i 1925 til at den mest anti-kommunistiske delen av Kuomintang fikk større innflytelse. Sun var ikke lenger der som leder for å opprettholde en koalisjon. I 1926 ble alle kommunister som hadde en ledende politisk stilling fjernet, og enhetsfronten ble oppløst året etter da også de mer liberale delene av Kuomintang, representert ved en politisk fraksjon av partiet i Wuhan, fikk stadig større samarbeidsproblemer med kommunistene der. Kuomintang-lederen i Wuhan, Wang Jingwei, hadde samtidig som Chiang etablerte hovedstaden i Nanjing, erklært Wuhan som Kinas hovedstad.
I perioden 1926–1928 ledet Chiang «nordekspedisjonen», et felttog mot selvrådige «krigsherrer» som kontrollerte store deler av landet. I 1927 erobret han Nanjing og i 1928 rykket han inn i Beijing. Han etablerte seg som sjef for en sentralregjering med sete i Nanjing, og ble Kinas president.
På dette tidspunktet følte Chiang seg sterk nok til å ta et oppgjør med kommunistene som hadde samarbeidet med Kuomintang, og han sluttet seg til Kuomintangs høyre fløy. Gjennom ekteskap med Sun Yat-sens svigerinne, Soong Mei-ling, ble Chiang i 1927 også tilknyttet en av Kinas rikeste bankierfamilier.
Chiang gikk i teorien inn for sosiale reformer, men konsentrerte seg i praksis om å bekjempe kommunistene. I desember 1936 ble han holdt som fange i to uker av en av sine egne generaler, Zhang Xueliang, som fikk overtalt ham til samarbeid med kommunistene mot japansk aggresjon. Under krigen mot japanerne i 1937–1945 rådde borgfred med kommunistene. Chiang var i 1942–1945, under andre verdenskrig, de alliertes øverstkommanderende i Kina. Han deltok sammen med Theodore Roosevelt og Winston Churchill på Kairokonferansen i 1943.
Etter Japans kapitulasjon begynte kommunistene felttoget sørover fra Nord-Kina og vant etter hvert hele det kinesiske fastland. Chiang dro våren 1949 over til Taiwan med restene av sin hær. Der fikk han våpen og annen støtte fra USA, og den amerikanske flåten beskyttet øya mot angrep fra fastlandet.
Chiang var Taiwans president til sin død og hadde i realiteten uinnskrenket makt i landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.