Eduardo Mondlane

Eduardo Mondlane var en mosambikisk akademiker og frigjøringsleder.

Mondlane ble født i Manjacaze, i Gaza, sør i Mosambik, som den gang var en portugisisk koloni. Som barn ble han sendt til skole hos presbyterianere i hjemprovinsen, før han reiste til Johannesburg i Sør-Afrika for å studere ved University of Witwatersrand. I 1949 ble Mondlane utvist fra Sør-Afrika for å kritisere raseskillepolitikken, dette førte han videre til Lisboa i Portugal for å studere der. Ved universitetet i Lisboa kom Mondlane i kontakt med studenter fra andre portugisiske kolonier, blant andre Amilcar Cabral fra Guinea-Bissau og Agostinho Neto fra Angola. De tre skulle senere lede frigjøringskampen i sine respektive land.

Fra Lisboa reiste Mondlane til USA for å fullføre studiene. Blant annet tok han en doktorgrad i antropologi ved Harvard University. Under studiene jobbet Mondlane også for FN, og tilrettela for en folkeavstemming om grensen mellom Kamerun og Nigeria. I løpet av årene i USA giftet han seg også med amerikanske Janet Rae Johnson.

I 1961 tok Mondlane initiativet til samling av opposisjonsgrupper som levde i eksil, og året etter ble frigjøringsbevegelsen FRELIMO dannet i Dar-Es-Salaam i Tanzania. Mondlane ble valgt til bevegelsens første formann, og ble gjenvalgt i 1968. Men 3. februar 1969 ble han drept av en brevbombe sendt til FRELIMOs kontor i Dar-Es-Salaam. Hvem som sto bak brevbomben ble aldri oppklart, men det ble den gang pekt mot den portugisiske etterretningstjenesten PIDE.

Samora Machel etterfulgte Mondlane som leder for Frelimo, og ble landets første president (1975–1986).

Etter at Mosambik ble selvstendig i 1975 ble universitetet i hovedstaden Maputo oppkalt etter Eduardo Mondlane. Han har også gitt navn til en stipendordning og en forelesningsrekke ved Syracuse University i delstaten New York, der han en stund arbeidet.

Like etter Mondlanes død ble boka Lutar por Moçambique utgitt. Den finnes på norsk under navnet Kampen for Mosambik (1970).