Elia Kazan

Elia Kazan var en amerikansk skuespiller, teaterregissør og filmregissør av gresk herkomst.

Han ble født i Tyrkia av gresk-kappadokiske foreldre og kom til USA (New Rochelle, New York) som treåring. Kazan ble skuespiller i New York City, men gikk gradene til sceneinstruktør. Han ble et av Broadways ledende navn i etterkrigstiden, med oppsetninger som En sporvogn til begjær, Katt på hett blikktak og Anne Franks dagbok.

Kazan debuterte som spillefilmregissør med A Tree Grows in Brooklyn (Det vokser et tre i Brooklyn, 1945). Han fikk en betydelig kinosuksess med A Streetcar Named Desire (En sporvogn til begjær, 1951), og fulgte opp med kriminaldramaet On the Waterfront (Storbyhavn, 1953), begge med Marlon Brando i hovedrollen. East of Eden (Øst for Eden, 1954) hadde det unge talentet James Dean i hovedrollen.

Både på teater og i film viste Kazan seg som en tilhenger av den såkalte “method acting”. The Last Tycoon (Den siste magnat, 1976) er en beretning fra 1930-årenes Hollywood, etter en ufullført roman av F. Scott Fitzgerald.

Elia Kazan er en meget prisbelønt regissør. Han vant Oscar-prisen for Gentleman's Agreement (1947) og On the Waterfront, han ble nominert til tre priser for America America (1963) og han fikk en æres-Oscar i 1998. Dessuten har han blant annet vunnet fire Golden Globes, Gulløven på filmfestivalen i Venezia (Panic in the Streets, 1950) og tre ganger den amerikanske teaterprisen Tony.

Han utga selvbiografien Elia Kazan: A Life (1988).