Emil Brunner var en sveitsisk reformert teolog. Han grunnla sammen med Karl Barth den dialektiske teologi. Universitetet i Oslo gjorde Brunner til æresdoktor i 1946. Hans forelesning der vakte oppsikt med sin radikale spiritualisme.
Brunner var professor i Zürich fra 1924 til 53. Han gjorde et oppgjør med tradisjonen etter Friedrich Schleiermacher i Die Mystik und das Wort (1924) og grunnla sammen med Karl Barth den dialektiske teologi (Der Mittler, 1927). Brunner la samtidig stor vekt på skaperordninger i Das Gebot und die Ordnungen (1932) og menneskelig ansvar som tilknytningspunkt for Guds ord i Natur und Gnade (1934). En skarp strid viste at de to standpunktene ikke kunne forenes.
Med Martin Buber beskrev han gudsforholdet som et møte mellom et «jeg» og et «du» i Der Mensch im Widerspruch (1938) og Wahrheit als Begegnung (1941).
Brunners interesse for misjon og økumenikk inkluderte også Moralsk Opprustning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.