Etter at borgerkrigen brøt ut i juli 1936, sluttet Falangen seg til de nasjonalistiske kuppmakerne, og det estimeres at de opplevde en betydelig medlemsvekst fra flere titalls tusen til flere hundre tusen. Mange tidligere venstreorienterte og sentrumsvelgere sluttet seg til partiet av frykt for forfølgelse, spesielt i områder erobret av Franco.
José Antonio Primo de Rivera, lederen av Falangen, ble dømt til døden 18. november 1936 og henrettet to dager senere i et republikansk fengsel. Dette gjorde ham til en martyr for falangistene, og datoen (20-N) ble et symbol i Spania. Dommen ble muliggjort etter at Falangen hadde opplevd dårlige valgresultater og Primo de Rivera mistet sin parlamentariske immunitet.
Falangen var under ledelse av tidligere mekaniker Manuel Hedilla (1902–1970) involvert i flere voldelige handlinger under borgerkrigen, inkludert bidrag til nasjonalistenes erobring av byen La Coruña. Interne konflikter mellom forskjellige fraksjoner innen Falangen førte til voldelige sammenstøt blant partiets medlemmer, noe som truet den nasjonalistiske krigsinnsatsen. Som et resultat tok Franco kontroll over partiet i 1937 og slo det sammen med karlistene. Noen medlemmer, inkludert Hedilla, valgte å ikke bli med i det nye partiet.
Det nye partiet ble det eneste tillatte i Spania, og utviklet seg til en altomfattende nasjonalistisk koalisjon som var mer lydige og tett kontrollert av Franco. Falangen ble gradvis integrert i det nasjonalistiske militæret. Franco valgte å akseptere de 27 punktene fra 1934, som i hovedsak reflekterte Falangens ideer, men han opprettholdt en balanse mellom forskjellige retninger innen partiet for å bevare sin egen uavhengighet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.