Frederick Shepherd Converse

Frederick Shepherd Converse var en av de første amerikanske komponister som skrev større symfoniske dikt, og en komponist som ble kjent for sin glitrende instrumentasjon.

Han begynte å spille klaver ti år gammel. I 1889 ble han student ved Harvard University der han studerte musikk med komponisten John Knowles Paine. Han avla eksamen fire år senere. Deretter fulgte tre år i næringslivet, samtidig som han fortsatte sine komposisjonsstudier med George Chadwick og klaverstudiene med Carl Baerman. I 1895 forelå hans orkesterouverture «Youth», og i 1896 bestemte han seg for å vie sitt liv helt og fullt til musikken og reiste til Tyskland der han studerte med Joseph Rheinberger ved konservatoriet i München. To år senere ved den avsluttende eksamen i 1898 forelå hans symfoni nr. 1 i d-moll.

Etter å ha vendt tilbake til USA ble Converse 1900 lærer ved New England Conservatory of Music der han underviste i harmonilære, 1901–07 underviste han ved Harvard, fra 1905 som dosent og 1908–1914 var han visepresident ved Boston Opera Company. Under første verdenskrig tjenestegjorde Converse i Massachusetts State Guard og var medlem av National Committee on Army and Navy Camp Music. Efter krigen begynte han igjen å undervise ved New England Conservatory. Han ble etter en tid fakultets dekan en stilling han hadde frem til 1938.

Stilistisk må Convers’ musikk karakteriseres som senromantisk der kromatikk og avansert harmonikk er fremtredende. Han regnes for å tilhøre de «nasjonale» av de amerikanske komponistene. I sin programmusikk kan han sies å være stilistisk-harmonisk i slekt med tidlig Richard Strauss.