Det store, langstrakte hovedrommet har tønnehvelv og på hver side er det tre kapeller med bueåpninger. Veggen mellom buene består av to brede, forgylte pilastre. Transeptene, tverrskipene, er så smale at de ikke stikker ut over ytterveggenes grense, men er en del av det sentrale rommet. En romslig apsis med hovedalteret og en mektig kuppel over korsskjæringen bidrar ytterligere til den helhetlige romvirkningen, som en perfekt ramme for katolske teater forestillinger.
Giovanni Battista Gaulli, også kalt il Baciccia (1639–1709), malte kuppelen, apsis og tønnehvelvet over hovedrommet. Takmaleriet Forherligelsen av navnet Jesus, 1678–1679, er hans hovedverk og regnes som et høydepunkt innenfor barokk illusjonistisk maleri.
Transeptene har to av de mest overdådige altrene i Roma.
I høyre transept er Kapellet til St. Francisco Xavier, jesuitten som var Ignatius’ nære medarbeider. Pietro da Cortona (1596–1669) utformet kapellet og det rikt dekorerte alteret er blant mesterens siste arbeider. Carlo Maratti (1625–1713) malte altertavlen, som viser en svært realistisk fremstilling av helgenens død.
Gravkapellet til St. Ignatius i venstre transept er det viktigste og rikest dekorerte kapellet. Det gedigne alteret ble påbegynt i 1695 av jesuitten Andrea Pozzo (1642–1709). Over 100 assistenter deltok i arbeidet med kapellet, som sto ferdig i 1699. Alteret består av marmor og forgylt bronse med innslag av lapis lazuli og er dekorert med detaljerte skulpturer og ornamenter. To store søyler står på hver side av nisjen med sølvstatuen av St. Ignatius. Den originale statuen, laget av Pierre Legros (1666–1719) i 1698, ble smeltet om under den franske okkupasjonen i 1798. En ny statue av stukk dekket med sølvplater erstattet den originale i 1804.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.