Kai Nielsen

Kai Nielsen var en var en dansk billedhugger. Fra 1902 til 1906 var han elev ved Kunstakademiet i København. Inspirert av Auguste Rodin og barokken formet han i ungdomsverker som Naken (1908) og Marmorpiken (1909–1910) en livsnær, frodig svulmende stil som betegnet noe nytt i dansk skulptur. I statuetter som Pike som piller tær (1907) og Fornem dame gnir sig på hoften med kamferspiritus (1909) har Nasjonalgalleriet i Oslo gode eksempler på denne nyskapende kunst.

Et hovedverk er den pompøse granittstatuen av Mads Rasmussen i Faaborg Museum (1912–1914). Like ved, på byens torg, står hans mektige Ymerbrønden (1913–1915). På Blågårds Plads i København utførte han samtidig en større utsmykning av 22 granittskulpturer. Av senere arbeider må nevnes Granittøsen (1915), Leda med svanen (1918), Leda uten svanen (1920) og Venus med eplet (1918–1920). Til Ny Carlsberg Glyptotek i København utførte han 1920 den frodige Vandmoderen, senere overført til Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden.

For Bing & Grøndahl laget han humørfylte keramiske småfigurer. Mange av hans arbeider er kommet til Norge. Nasjonalmuseet eier, foruten de nevnte, åtte skulpturer, blant annet portretthodene av Ludvig Karsten (1922) og Axel Revold. Bergen Billedgalleri eier et marmoreksemplar av Revold-bysten (1922–1923). I Frognerparken i Oslo finnes Mor og barn i svart granitt (1917), ved Rådhuset portrett-hermen av Fridtjof Nansen (1921). For skipsreder Klaveness på Lysaker laget han 1919 den sterkt bevegede gruppe Zeus og Io, som også befinner seg i en replikk i Henie Onstad Kunstsenter. Artikkelsamlingen Lidt om skulptur kom ut posthumt i 1949.