Lenin Moreno

Moreno tilhører partiet Alianza País (AP) og var visepresident i Rafael Correas to første regjeringer i 2007 til 2013. Han er kjent for sitt arbeid for funksjonshemmedes rettigheter og sosiale inkludering, og han har bidratt vesentlig til å utforme APs politikk på dette området. I perioden 2013 til 2017 var han FNs spesialutsending for funksjonshemmede. Moreno er selv rullestolbruker, fordi han er lam fra hoften og ned etter å ha blitt skutt i ryggen da han ble utsatt for et ran.

Lenin Moreno ble utpekt som Correas arvtaker etter at sistnevnte ikke kunne stille til en ny presidentperiode. I en periode med mye sosial og politisk uro, og med en økende kritikk av den sittende regjeringen, spådde mange at Moreno ikke ville klare å vinne valgkampen. Valget i 2017 ble dramatisk og svært preget av høyreopposisjonens beskyldninger om valgfusk. Som følge av krav fra opposisjonen gjennomførte Ecuadors nasjonale valgmyndigheter CNE (Consejo Nacional Electoral) en ny telling av stemmer uten at dette endret valgresultatet. Valget ble overvåket av representanter fra Organisasjonen av amerikanske stater, og deres rapport avdekket ingen vesentlige irregulære forhold. Moreno går av som Ecuadors president i 2021.

I motsetning til Correa lanserte Moreno seg som en forsonende politiker, og i begynnelsen av sin presidentperiode tok han initiativ til en bred politisk dialog også med de viktigste opposisjonspartiene. På grunn av en splittelse internt i Alianza País søkte Moreno å bygge politiske allianser utover partigrensene. Hans regjeringen sto foran en rekke store utfordringer, ikke minst i den økonomiske politikken. I utformingen av ny politikk igangsatte Moreno et samarbeid med høyreopposisjonen. Det uavhengige forskningsinstituttet CELAG (Centro Estratégico Latinoamericano Geopolítica) har etter en gjennomgang av hvordan partiene har stemt i nasjonalforsamlingen funnet at Moreno har stemt sammen med høyreopposisjonen i over 80 prosent av sakene.

I mars 2019 skrev den ecuadorianske regjeringen under på en avtale om kredittlån fra Det internasjonale pengefondet (IMF) på 4,2 milliarder USD. Som betingelser for å innfri lånet stilte IMF krav om reformer i den økonomiske politikken. En rekke tiltak har blitt gjennomført, slik som fjerning av skatt på kapitalflukt, en storstilt nedbemanning i offentlig sektor, tilgivelse av statlig gjeld til en rekke bedrifter og en innskrenking av arbeidsrettigheter. IMF avtalen bidro til en neo-liberal dreining av Moreno-regjeringens økonomisk politikk.

Fjerning av statssubsidier på drivstoff utløste i begynnelsen av oktober 2019 voldsomme protester mot de økonomiske reformene, og en landsomfattende sosial mobilisering. Demonstrasjoner førte til en rekke voldelige konfrontasjoner mellom folk og politi og de militære, elleve døde, rundt 1300 ble skadde og mer enn 1100 arrestert. I denne konflikten nådde den statlig represjonen i landet et uvanlig høyt nivå. Den internasjonale organisasjonen, Human Rights Watch, uttrykker i sin 2021 rapport bekymring for Moreno regimets overdrevne bruk av makt mot egen befolkning.

På grunn av den økonomiske politikken, overdreven statlig voldsutøvelse og også en sviktende håndtering av koronavirus-pandemien 2020-2021, har Moreno blitt en svært upopulær politiker. Ved presidentvalget våren 2021 hadde han en oppslutning på rundt fire prosent. Moreno stilte ikke til gjenvalg som president. Valget ble vunnet av høyrekandidaten, Guillermo Lasso.

• Ecuadors historie
• Ecuador