Louis Daguerre

Louis Jacques Mandé Daguerre var en fransk teatermaler og fysiker, og en av pionerene innen fotografi. Han begynte som lærling innen arkitektur, teaterdesign og panoramamaling og ble snart berømt for sine evner innen illusjonsteknikk.

I 1822 konstruerte han et diorama, en utstilling av billedvisninger der endringer i belysningen frembrakte forskjellige effekter, og samme år fant Joseph Nicéphore Niepce, som hadde kommet i kontakt med Daguerre gjennom deres felles interesse for diorama, frem til en metode for direkte fremstilling av bilder med kamera. Prosessen kalte Niepce for heliografi, men siden eksponeringstiden lå mellom åtte og tjue timer, var heliografiet bare egnet til å fotografere stillestående objekter. I 1829 innledet han et samarbeid med Daguerre for å forbedre prosessen.

Da Niepce døde brått i 1833, måtte Daguerre fortsette med eksperimentene alene. Han oppdaget at eksponering av en jodbehandlet sølvplate i et kamera resulterte i et varig bilde når det latente bildet på platen ble fremkalt ved hjelp av kvikksølv og deretter fiksert med en oppløsning av vann mettet med vanlig salt. Eksperimentene, som han kalte daguerrotypi, var den første praktiske fotograferingsprosessen. Mange år med eksperimenter hadde tært hardt på økonomien til Daguerre, og han fant ingen som ville investere i eller kjøpe oppfinnelsen, til tross for det teknologiske gjennombruddet oppfinnelsen var. Skepsisen til nyheten var stor. Daguerre ble beskyldt for å være blasfemisk og avisen Leipziger Stadanzeiger skrev blant annet at «Gud skapte mennesker i sitt bilde, og ingen menneskelaget maskin kan fange Guds bilde», og antydet at Daguerre var en svindler.

Den kjente kjemikeren Jean Baptiste Dumas svarte, da han ble spurt om det noensinne ville la seg gjøre å bevare bildet i et camera obscura: «Med den kunnskapen vi har i dag, lar det seg ikke gjøre, men jeg kan ikke si om det alltid vil forbli umulig, ei heller erklære mannen for gal fordi han forsøker».

I 1839 ble oppfinnelsen og en fullstendig beskrivelse av daguerrotypiprosessen innlevert til det franske vitenskapsakademiet. Den franske stat overtok rettighetene for å gjøre metoden til allemannseie, og oppfinnelsen ble hyllet i det franske vitenskapsakademiet. Publikums entusiasme for oppfinnelsen var stor og umiddelbar. Daguerrotypien spredte seg raskt ut over hele Frankrike, Europa og deretter hele verden, og ble den første kommersielle teknikk innen fotografi.

Etter å være presentert i det franske deputertkammer fikk Daguerre en livsvarig pensjon på 6000 francs som takk, og Niepces arvinger fikk 4000 francs.