fotografi

Helt fra begynnelsen har portrettfotografering vært den mest populære sjangeren. Mesteparten av bildene var daguerreotypier som primært registrerte utseendet på modellen, men sammenlignet med malerkunsten var fotografiet en rimeligere måte å bli foreviget på. Mange portrettfotografer fikk hjelp av kunstnere til å håndkolorere daguerreotypier og kalotypier for å gjøre dem mer virkelighetsnære. Den tyske kunstneren Franz von Lenbach brukte etter hvert utelukkende fotografier som grunnlag for sine portretter, enten ved å male direkte på dem eller ved å male etter dem. Dette var en helt vanlig praksis på slutten av 1800-tallet.

Den franske karikaturtegneren og journalisten Gaspard-Félix Tournachon i avisen Le Charivari, mest kjent under psevdonymet Félix Nadar, åpnet et portrettstudio i 1854, hvor han fotograferte kjente personer som Honoré de Balzac, Charles Baudelaire, Sarah Bernhardt og Jules Verne. Hans observasjonsevne som karikaturtegner satte ham i stand til å få fram modellenes særtrekk uten den overdrivelsen han fremhevet i tegningene.

Julia Margaret Cameron begynte å fotografere som tidsfordriv i 1864 og tok portretter av berømte viktorianere som Sir John Frederick Herschel, George Frederick Watts, Thomas Carlyle, Charles Darwin og Alfred Tennyson. Flere av hennes portretter ble vist på Verdensutstillingen i Paris i 1867, der hun brukte et objektiv med en ekstremt lang brennvidde for å få store nærbilder. Objektivet krevde så lange eksponeringer at motivene ofte beveget seg. Denne tilfeldige uskarpheten ble kritisert av det fotografiske etablissementet, men ble godt mottatt blant kunstnere.

I 1890 lanserte George Eastman sitt Kodak-kamera under mottoet: Trykk på knappen – vi ordner resten. Det revolusjonerende ved dette kameraet var at det kunne lades med rullefilm og ikke tungvinte glassplater. Etter at siste bilde på filmen var tatt, måtte kameraet sendes tilbake til fabrikken som fremkalte filmen og deretter sendte apparatet tilbake til eieren sammen med kopiene og med ny film satt inn i kameraet. Filmen holdt 100 bilder.

Kodak-apparatet muliggjorde at fotografering ikke lenger bare var en beskjeftigelse forbeholdt profesjonelle portrettfotografer, eller noen få og velholdne personer med kjemisk kompetanse. I løpet av kort tid ble det mulig for alle som hadde råd til det, å ta egne bilder. Dette banet også vei for dokumentarfotografi som selvstendig sjanger. Alice Seeley Harris (1870–1970) brukte for eksempel et Kodak Brownie rullefilmkamera til å fotograferte grusomher som vold, drap og slaveri belgiere gjorde mot lokalbefolkningen i Kongo. Bildene påvirket verdensopinionen slik at den belgiske kongen Leopold 2 måtte overdra landet og en lukrativ gummiproduksjon til Belgia.

Da Oskar Barnacks småbildekamera Leica 1 ble lansert i 1925 av Ernst Leitz Optische Werke, ble det fotografiske stillbildet revolusjonert. Kameraet benyttet standard 35 mm kinofilm og var opprinnelig ment brukt til landskapsfotografering, der fotografene tidligere måtte bære tungt utstyr. Prototypene fikk riktignok en blandet mottagelse, men kameraet ble en umiddelbar suksess da det kom i salg. Oskar Barnack hadde selv dokumentert flommen i Wetzlar i 1920 og kunne vise fram bilder med høy kvalitet basert på et lite negativ. Den moderne fotoreportasjen var født, småbildekameraet gjorde det mulig å ta bilder i situasjoner der det før ikke hadde vært mulig, og ikke minst, i skjul.

Fotografi var opprinnelig et analogt medium avhengig av lyspåvirkelig og kjemisk fremkalt emulsjon, men på slutten av 1980-tallet dukket de første digitale kameraene opp i forbrukermarkedet. I 1990 ble Adobe Photoshop lansert som en digital versjon av det analoge mørkerommet og gjorde hele produksjonslinjen digital. Digitalt fotografi fikk sitt gjennombrudd på begynnelsen av 2000-tallet, men det var først etter at Apple lanserte smarttelefonen iPhone i 2007, at fotografiet ble demokratisert i den forstand at enhver kan ha et kamera med seg og dokumentere alt fra enkle motiver til politiske hendelser. Det digitale fotografiet kan spres via internett til alle verdenshjørner i samme øyeblikk det er tatt, og omtales ofte som den viktigste oppfinnelsen siden Gutenbergs trykkpresse.

Digitalisering gjorde det mulig å retusjere, redigere og forfalske fotografiet på en langt enklere måte enn tidligere. Tidsskriftet National Geographic kom til å forårsake den første skandalen innen digital fotografering, da det i 1982 flyttet en pyramide i Egypt nærmere en annen for å få motivet til å passe høydeformatet til magasinet. Mens pressefotografer og digitalfotografer har forholdt seg svært forsiktige til digital bildebehandling, har andre grupper kastet seg over mulighetene med stor iver. Kunstnere, motefotografer og reklamefotografer utnytter de kreative mulighetene som den digitale teknikken gir.

Digitaliseringen har gjort at fotografiet har blitt et uunnværlig hjelpemiddel innen nær sagt alle tenkelige områder. Mobilkameraet er like mye en notisblokk som et kamera. Ved hjelp av kameraet kan vi studere bevegelser som enten er så langsomme eller så hurtige at de ikke kan registreres av det menneskelige øye. Alt fra molekyler til galakser er blitt nøyere gransket takket være fotografisk teknikk.

Imidlertid er det de nye publiseringskanalene – sosiale medier som Facebook, Snapchat og Instagram – som har forandret måten vi ser på bilder og bruker bildene på. Det går bare sekunder fra bildet blir tatt til det er publisert, og de sosiale mediene har blitt en arena for å skaffe seg selv oppmerksomhet og å bygge sin personlige merkevare. Det er ikke bildekvaliteten i seg selv som er viktig, men dokumentasjonen. Selfien er en form for slik dokumentasjon som har blitt svært populær. De nye publiseringskanalene har forandret måten fotografi brukes på.

Terskelen for hva vi legger ut og sprer av private bilder, blir stadig lavere. Selv om nakenbilder i utgangspunktet var ment mellom to personer, har ulovlig spredning blitt et samfunnsproblem. Flere personer har blitt dømt og bøtelagt for slik spredning.

Med stadig økende fotografiske muligheter har også debatten om kameraets innflytelse på sivile rettigheter blitt intensivert. Døgnkontuerlig overvåking, ansiktgjenkjenning og digitale fingeravtrykk er bare noe av hva fotografi blir benyttet til.