Macao

Macao var opprinnelig en portugisisk koloni, men ble 20. desember 1999 overført fra portugisisk til kinesisk administrasjon. En portugisisk-kinesisk felleserklæring av 1987 stadfester at Macao under systemet «ett land, to systemer» skal beholde sitt økonomiske og sosiale system i ytterligere 50 år etter den kinesiske overtakelsen. En «mini-grunnlov» fastsetter prinsippene for hvordan Macao skal styres under kinesisk administrasjon. Ifølge denne er Macao en uavhendelig del av Kina. Macao nyter imidlertid godt av en høy grad av sjølstyre på både det utøvende, lovgivende og rettslige området.

Macao har en selvstendig og uavhengig økonomi med et sjølstendig skattesystem, egne tollbarrierer, et eget utenrikshandelsregime, en egen pengeenhet (macaoisk pataca) og egen immigrasjonskontroll. Kinesisk og portugisisk er offisielle språk. Øverste administrative leder er en guvernør (chief executive) som utnevnes av og står ansvarlig overfor myndighetene i Beijing. Macao har ingen partier, men det lovgivende organet og en valgkomité med 300 medlemmer består av representanter utnevnt av ulike næringspolitiske, kulturelle og sosiale foreninger og organisasjoner. Macaos lovgivende forsamling har 29 medlemmer, og 14 av disse velges ved direkte valg. 15 blir utnevnt av myndighetene.

Som spesiell administrativ sone innen Folkerepublikken har Macao en spesiell status under navnet «Macao, China» i en rekke internasjonale organisasjoner, blant annet Verdens handelsorganissasjon (WTO), Verdens tollorganisasjon og Verdens turistorganisasjon.

Arealet består av Macaohalvøya (8,8 kvadratkilometer), øyene Taipa (6,4 kvadratkilometer) og Coloane (7,6 kvadratkilometer), og utfyllingen Ca Tai (4,7 kvadratkilometer) mellom Taipa og Coloane. Et landutvidelsesprosjekt ble igangsatt i 1983 for å gi Macao større areal for å utvikle økonomien. I 1989 var det totale arealet 17 kvadratkilometer. De omfattende landutfyllingsprosjektene (også på kinesisk side) har imidlertid ført til en negativ effekt på den lokale vannkvaliteten. Høyeste punkt (170 meter over havet) ligger på Coloane.

Hovedvekten av innbyggerne bor på Macaohalvøya, som med sine nær 50 000 innbyggere per kvadratkilometer er blant verdens absolutt tettest befolkede områder. Øyene Taipa og Coloane var tynt befolket frem til 1970-årene, men begge er under rask utbygging.

Hankinesere omfatter cirka 95 prosent av befolkningen. Rundt 10 000 macaoere er folk med blandet portugisisk-kinesisk bakgrunn. Disse har tradisjonelt fylt funksjonærstillinger i administrasjonen, og fungerte derfor som en bro mellom kineserne og portugiserne. Mange gjestearbeidere (104 400, 2016), hvorav de fleste fra Kina og Filippinene, arbeider i tjenesteytende næringer. De fleste innbyggerne snakker kantonesisk (guangdonghua), men det kinesiske hovedspråket mandarin (putonghua) øker sin betydning. Taoisme og buddhisme er de viktigste religionene, men en viktig minoritet er katolikker.

Det lille arealet gjør landbruket og mineralutvinningen helt ubetydelig. Deler av vann- og elektrisitetsforsyningen blir importert fra Kina. Klær (strikkevarer og vevde stoffer) produseres for eksport. Også mindre produksjoner av leker, fyrverkeri, plastikkprodukter og elektroniske produkter blir eksportert.

Kina fikk i 2005 mer liberale regler for innenlandsturisme; dermed ble Macao mer åpent for besøkende fra det kinesiske fastlandet. Økonomien er helt avhengig av turistindustrien, som er bygd ut med basis i kasinodrift. En stor andel av de besøkende er Hongkong-kinesere som reiser over på kortidsopphold for å spille på kasinoene. Under det kinesiske regimet har kasinoindustrien vært i særdeles kraftig vekst. I 2002 ble den lokale «kasinokongen» Stanley Hos 40-årige monopol avviklet; kasinodriften ble nå avregulert og åpnet for utenlandske investorer.

Siden 1990-årene har myndighetene søkt å utvide turistgrunnlaget gjennom blant annet å bygge flere temaparker. Uavhengig av dette lokkes mange internasjonale turister av den særskilte kulturhistorien i Macao, som med sin arkitektur og atmosfære står på UNESCOs verdensarvliste. Kina er viktigste kilde for importen, mens USA er viktigste eksportmarked.

Det er betydelig utbygging av samferdselen. Macaohalvøya er knyttet til Taipa med tre broer. Macaos første flyplass ble ferdigstilt i desember 1995 med rullebane bygd i sin helhet ute i havet øst for Taipa. En containerhavn og oljeterminal ved Ká-Hó (Kao-ho) på Coloane ble ferdigstilt i 1991. Hyppige båtforbindelser knytter Macao til Hongkong. Jernbane- og ny motorveiforbindelse med Guangzhou er planlagt.

Portugiserne inntok Macao i 1537 som det første fotfeste for europeiske kolonialister i denne delen av verden. Portugal betalte leieavgift til Kina i tida 1537–1849. Kolonien var kjent for sine spillekasinoer fra 1850-årene, da Macaos posisjon som regionalt handelssenter var blitt alvorlig svekket. Siden 1967, da rødegardister i en periode tok makten, hadde Kina den egentlige kontrollen. Kina og Portugal ratifiserte i 1987 en avtale som gav suvereniteten over Asias siste koloni tilbake til Kina 20. desember 1999. Se for øvrig avsnittet over om styreform.

Macao har en mindre aktiv demokratibevegelse enn Hongkong, men i 2001 gav første valg etter innlemmelsen i Kina overraskende stor framgang for et pro-demokratisk parti. De politiske partiene har imidlertid liten innflytelse, slik tilfelle også er i Hongkong.

• Kina
• Kinas historie
• Kinas samtidshistorie