Moskvaprosessene – Store norske leksikon

Josef Stalin, Alexej Rykov, Lev Kamenev og Grigorij Zinovjev i 1925. Under Moskvaprosessene ble alle de tre sistnevnte dømt til døden.

Stalin, Rykov, Kamenev og Zinovjev

Av Associated Press/NTB scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Aleksej Rykov og Nikolaj Bukharin var blant de tiltalte i den tredje prosessen, som foregikk i mars 1938. Begge ble dømt til døden og henrettet 14. mars 1938.

Aleksej Rykov og Nikolaj Bukharin (nummer 2 og 3 fra venstre) før rettssaken mot dem begynner, 2. mars 1938

Av Ukjent fotograf.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Moskvaprosessene var tre store, offentlige prosesser (rettssaker) i Sovjetunionen mot tidligere ledende medlemmer av det kommunistiske partiet. Rettssakene foregikk i årene 1936–1938. Hensikten med Moskvaprosessene var å bli kvitt alle potensielle utfordrere til Josef Stalin. I løpet av de tre rettssakene ble til sammen 44 personer dømt til døden.

Faktaboks

Uttale

moskvˈaprosessene

Også kjent som

Moskva-prosessene, Moskva-prosessane

engelsk Moscow trials

russisk moskovskije protsessy

Et sentralt punkt i utrenskningsaksjonene var anklagen om deltakelse i organiseringen av mordet på Sergej Kirov, politbyråmedlem og Josef Stalins medarbeider. Han ble drept 1. desember 1934 i Leningrad (se mordet på Kirov).

Moskvaprosessene hang sammen med den store terroren, en bølge av statlig initiert terror mot den sovjetiske befolkningen i årene 1937–1938. Stalin utnyttet Moskvaprosessene som middel og begrunnelse for den omfattende terroren.

Prosessene

Etter mordet på Kirov i desember 1934 ble Grigorij Zinovjev arrestert, anklaget for medvirkning til mordet og kort etter dømt til 10 års fengsel. Under den første Moskvaprosessen i 1936 ble han stilt for retten anklaget for å ha dannet en terroristorganisasjon med henblikk på å myrde Kirov og andre partiledere. Han ble dømt til døden og henrettet i august 1936.

Grigorij Zinovjev under den første Moskvaprosessen, august 1936

Av Ukjent fotograf/NKVD.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Den første prosessen fant sted i august 1936, da Grigorij Zinovjev, Lev Kamenev, I. N. Smirnov og 13 andre ble dømt til døden og straks skutt. Alle unntatt Smirnov erkjente seg skyldige. I den andre Moskvaprosess i januar 1937 kom turen til Georgij Pjatakov, Karl Radek og 15 andre. Samtlige tilstod og det falt 13 dødsdommer. I den tredje prosessen var Nikolaj Bukharin, Aleksej Rykov, Genrikh Jagoda og 18 andre tiltalt. Samtlige unntatt tre ble dømt til døden.

På siden av de egentlige Moskvaprosessene kom prosessen mot marskalk Mikhail Tukhatsjevskij og sju generaler, som ifølge et pressekommuniké ble dømt for lukkede dører på forsommeren 1937. Samtlige tiltalte ble anklaget for å ha stått i ledtog med Lev Trotskij, som hadde vært forvist fra Sovjetunionen siden januar 1929. I tillegg ble de beskyldt for å forberede statskupp i samarbeid med fremmede makter, for sabotasje i industri og landbruk, mord på ledende personer og spionasje for utenlandske etterretningstjenester. Andrej Vysjinskij vant verdensry som offentlig anklager i prosessene.

Konsekvenser

Moskvaprosessene dannet bare de offentlige høydepunkter i den store terroren som i disse årene rammet millioner av mennesker, de fleste av dem aktive kommunister. Under terrorens høydepunkt i 1937–1938 ble cirka 1,4 millioner mennesker dømt for «kontrarevolusjonær virksomhet». Omkring halvparten av disse ble skutt og resten dømt til langvarige opphold i fangeleirer.

Utrenskningene hadde katastrofale følger for de væpnede styrker og dermed også for Sovjetunionens forsvarsberedskap. Blant annet regner man at 90 prosent av generalene og 80 prosent av oberstene ble eliminert, og under ett om lag halvparten av hele offiserskorpset.

Kort etter Stalins død i 1953 ble avpressingen av falske tilståelser fordømt som maktmisbruk fra politiets side. I siste halvdel av 1980-årene begynte arbeidet med en full revisjon av Moskvaprosessene. I 1988 ble ti av de dømte fra den tredje prosessen rehabilitert av Sovjetunionens høyesterett, samtidig som det ble kjent at de øvrige dømte fra denne prosessen, unntatt Genrikh Jagoda, tidligere var blitt rehabilitert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sovjetunionens historie

Kåre Johan Mjør

Ph.d., Høgskulen på Vestlandet