Nordisk råds sesjon i Helsinki i 2022. Jonas Gahr Støre plasserer sine ønsker for det nordiske samarbeidet.
Nordisk råd er et nordisk parlamentarisk samarbeidsorgan med formål å være et forum for samarbeid mellom de nordiske landenes nasjonalforsamlinger og regjeringer.
Nordisk råd ble opprettet i 1952, etter at vedtektene var godkjent av nasjonalforsamlingene i Danmark, Island, Norge og Sverige. Den første sesjonen ble holdt i København i 1953. Finland kom med i 1955. De selvstyrte områdene Færøyene og Åland fikk egne representanter i rådet i 1970, Grønland i 1984.
Ideen til etableringen av Nordisk råd oppstod allerede før andre verdenskrig. Skuffelsen over at det ikke ble noe nærmere felles nordisk forsvarssamarbeid, etter feilslåtte forhandlinger i 1948–1949, var en av grunnene til at rådet ble opprettet. Initiativet ble tatt av den danske statsministeren Hans Hedtoft.
Nordisk råds formål er å være et forum for samarbeid mellom de fem landenes nasjonalforsamlinger og regjeringer.
Samarbeidet er organisert under følgende kategorier:
Tidlige suksesser var avtalen om et felles nordisk arbeidsmarked (1952) og avtalen om passfrihet for nordiske borgere på reise i Norden (1954). Senere er disse avtalene blitt oppdatert, og en rekke andre konvensjoner på ulike områder er utarbeidet, blant annet avtaler om trygderettigheter, om sosialhjelp og sosiale tjenester, og om miljøvern. På det juridiske området har samarbeidet om harmonisering av lovgivning lenge vært betydningsfullt, og dette var faktisk en forløper for Nordisk råd helt tilbake til 1872.
Det kulturelle samarbeidet har også stått sterkt. En nordisk kulturkommisjon ble opprettet i 1947 og inkorporert i Nordisk råd ved stiftelsen i 1952. Kommisjonen ble i 1971 erstattet av en embetsmannskomité for nordisk kulturelt samarbeid og et nordisk kultursekretariat i København. I 1966 ble Nordisk kulturfond opprettet. Nordisk råd utdeler årlig en litteraturpris, en barne- og ungdomslitteraturpris, en musikkpris, en filmpris og en natur- og miljøpris.
Fra 1990-tallet er også utenriks- og sikkerhetspolitiske saker kommet med i det nordiske samarbeidet. I rådets opprinnelige arbeidsformer under den kalde krigen var dette helt utenkelig på grunn av dyp politisk uenighet.
Nordisk råds plenum består av 87 parlamentarikere, fordelt på delegasjoner valgt av og blant nasjonalforsamlingene. Island har sju mandater, de øvrige landene har 20 hver. Færøyene, Grønland og Åland har to representanter hver som inngår i den danske (Færøyene og Grønland) og finske (Åland) delegasjonen. Alle delegasjonsmedlemmene har forslags-, tale- og stemmerett. De organiseres etter partigrupper, som i de nasjonale parlamentene.
Til de årlige sesjonene utpeker hver regjering et skiftende antall regjeringsmedlemmer, som møter med talerett. Rådet trer sammen til ordinær sesjon en gang hvert år i de nordiske hovedsteder etter tur. Det velger et presidium som møtes flere ganger i året.
Rådets faste sekretariat ligger i København. Direktør er Kristina Háfoss fra Færøyene.
Nordisk råd har et kontor i Brussel. Hensikten med kontoret er å følge med på EU-saker av interesse for Nordisk råd, samt å opprettholde kontakten med nordiske aktører i Brussel. Spesielt viktig er kontakten mellom Europaparlamentet og Nordisk råd. Kontoret ble etablert i september 2017 og består av én medarbeider.
For å styrke samarbeidet mellom de fem regjeringene ble Nordisk ministerråd i tilslutning til Nordisk råd opprettet i 1971.
Kommentarer (1)
skrev Helge Jacobsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.