Romatraktaten

Romatraktaten, også kjent som Romatraktatene, er to traktater som etablerte Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC) og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM). Romatraktaten la dermed grunnlaget for det som ble Den europeiske union (EU). Med EØF-traktaten ble det skapt et indre marked innenfor EU som var basert på fri bevegelighet av varer, personer, tjenester og kapital. Formålet bak EØF-traktaten og etableringen av det indre markedet var å endre forholdene for handel og produksjon på territoriet til de 6 medlemstatene og tjene som et skritt mot et nærmere politisk fellesskap. Romatraktatene utviklet dermed politikken som ble skapt med opprettelsen av det europeiske kull- og stålfellesskap. Blant de sentrale oppgavene til det europeiske fellesskapet blir det ytterlig anført at medlemslandenes økonomiske politikk skulle gradvis tilnærme seg på en harmonisk måte, at befolkningens levestandarden skulle heves og at tettere relasjoner mellom statene i fellesskapet skulle fremmes. Uten Romatraktaten ville man ikke ha dagens indre marked i EU.

EURATOM traktaten slo fast fellesskapsregler for sivil bruk av atomenergi.

Traktaten ble undertegnet i Roma 25. mars 1957 av Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Vest-Tyskland, og trådte i kraft fra 1. januar 1958. Med Nicetraktaten ble traktatene endret, men er fortsatt en bestanddel av dagens traktatverket (TEUV-traktaten) og basis til EU.