Sigurd Hoel

Hoel studerte realfag ved Universitetet i Oslo, var lærer i 1912–1918, redaksjonssekretær i vittighetsbladet Exlex i 1918–1919, sekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo i 1919–1924, medredaktør av Mot Dag i 1921–1924 og litteraturkritiker i Arbeiderbladet i 1922–1931 og i Dagbladet 1932–1936. Han var konsulent i Gyldendal Norsk Forlag fra 1924, og etter Carl Nærups død i 1931 var han forlagets hovedkonsulent. Han redigerte også Gyldendals «gule» serie av utenlandske romaner 1929–1959.

Hoel var blant stifterne av Forfatterforeningen av 1952 og formann i Riksmålsforbundet 1956–1959.

Han debuterte med novellesamlingen Veien vi gaar (1922). For første gang i norsk litteratur møter man her direkte påvirkning fra psykoanalysen. Også et sentralt tema i Hoels diktning, kjærlighetssviket, blir slått an her.

Gjennombruddet hos kritikere og publikum kom med Syndere i sommersol (1927, filmatisert 1934 og 2001 [svensk filmversjon]), en muntert-alvorlig roman med ikke lite ironi overfor påtatt «frigjorthet». Ingenting (1929), Hoels mest lyriske bok, rører ved en rekke motiver som blir utdypet i senere romaner: bondestudentens liv i hovedstaden, ungdoms ensomhet og lengsler, forelskelsens forskjellige stadier.

Med den satiriske Oslo-romanen og samfunnsskildringen En dag i oktober (1931) vant han 2. premie i en stor nordisk romankonkurranse. Veien til verdens ende (1933) er en ypperlig barneskildring fra bondemiljø. Samme emnekrets danner grunnlaget for novellesamlingen Prinsessen på glassberget (1939), også den et høydepunkt i Hoels forfatterskap.

Den lidenskapelige, erotiske romanen Fjorten dager før frostnettene (1935, filmatisert 1966) kretser om autoritetsfrykt og livsangst med røtter i et barndomshjem uten fortrolighet og varme, og i triste ungdomsopplevelser, mens Sesam Sesam (1938) har sin største interesse som et bilde av de intellektuelles situasjon i årene før andre verdenskrig.

I 1943–1945 var Hoel flyktning i Sverige og fortsatte der sin kamp mot nazismen. Møte ved milepelen (1947) er en velkomponert og dyptloddende roman om ansvaret for nazismen. Jeg er blitt glad i en annen (1951) er en vemodig fortsettelse av Syndere i sommersol med sterke utfall mot samtidsforhold.

Ujevn er Stevnemøte med glemte år (1954, filmatisert 1957), der Hoel prøver å konfrontere krigens virkelighet med senere års erindringsforskyvninger og legendedannelser, men i de knappe bildene fra krigsvåren 1940 utfolder han en episk kraft som neppe har noe sidestykke i hans tidligere romaner. Ved foten av Babels tårn (1956), som muntert-melankolsk skildrer et slektsledd i vantrivselens tegn, innfører en ny figur i Hoels galleri av elskende og kjærlighetssviktende menn: en kunstner med anlegg for mystikk.

Dobbeltromanen Arvestålet (1941) og Trollringen (1958) foregår i østnorsk bygdemiljø i 1820-årene. Hovedpersonens dramatiske livshistorie er fortalt med sterk innlevelse og stor episk kraft. Trollringen er en av Hoels beste romaner. Et utvalg av hans diktning kom i 1960 under tittelen Kapitler om kjærlighet. Til hans mindre betydelige bøker hører skuespillet Mot muren (1930), inspirert av inntrykk fra Erling Falks personlighet og, fra samme år, komedien Don Juan, skrevet i samarbeid med Helge Krog.

Som kritiker, konsulent og formidler av tidens åndsstrømninger øvde Hoel stor innflytelse på kolleger og på det lesende publikum. Utvalg av artikler og essayer er blant annet samlet i Essays i utvalg (1962), Ettertanker (1980) og Litterære essays (1990).

Han er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

• Sigurd Hoel i Norsk biografisk leksikon
• Norges litteraturhistorie

• Bollvåg, Merete Andersen: Kjærlighetsbegrepet i Sigurd Hoels forfatterskap, 1981, isbn 82-00-05738-0
• Egeland, Kjølv: Skyld og skjebne: studier i fire romaner av Sigurd Hoel, 1960
• Haaland, Arild: Hamsun og Hoel: to studier i kontakt, 1957
• Inadomi, Masahiko: Den plettfrie: en analyse av Sigurd HoelsMøte ved milepelen, 1968
• Lie, Nils m.fl., red.: Festskrift til Sigurd Hoel på 60 årsdagen, 1950
• Longum, Leif: Drømmen om det frie menneske: norsk kulturradikalisme og mellomkrigstidens radikale trekløver: Hoel-Krog-Øverland, 1986, isbn 82-00-18274-6
• Mylius, Johan de: Sigurd Hoel: befrieren i fugleham, 1972, isbn 87-7492-068-5
• NBL 2. utg.
• Rottem, Øystein: Sigurd Hoel: et nærbilde, 1991, isbn 82-574-0833-6
• Stai, Arne: Sigurd Hoel, 1955
• Tvinnereim, Audun: Risens hjerte: en studie i S.H.s forfatterskap, 1975, isbn 82-05-08233-2
• Tvinnereim, Audun: "Sigurd Hoel og nazismen" i Birkeland, Bjarte m.fl., red.: Nazismen og norsk litteratur, 2. utg., 1995, 268-97, isbn 82-00-22406-6
• Øyslebø, Olaf: Sigurd Hoels fortellekunst, 1958