Sophus Tromholt

Tromholt ble født i det som til 1864 var dansk Slesvig og vokste opp i et naturvitenskapelig interessert hjem; faren hans publiserte blant annet en artikkel om nordlys i 1860. Under sine studier til lærereksamen, som han tok i 1871, konsentrerte Sophus Tromholt seg om meteorologi og astronomi.

Interessen for nordlys ble vekket da han vintrene 1870–1872 opplevde usedvanlig kraftige nordlys i København. Det var også nordlysinteressen som gjorde at han søkte nordover mot Bergen, der han 1875 ble ansatt som lærer i naturfag og matematikk ved Tanks skole.

Vinteren 1878–1879 påbegynte Tromholt en undersøkelse og innsamling av observasjoner fra over 100 stasjoner i Norge, Sverige og Danmark, som han sammenlignet med egne observasjoner i Bergen. Resultatene publiserte han i 1880.

I forbindelse med Det internasjonale polaråret 1882–1883 opprettet Det norske meteorologiske institutt Den norske polarstasjon i Bossekop. Med et femårsstipend fra den norske stat og støtte fra brygger J. C. Jacobsen i København drog Tromholt til Kautokeino for å drive et enmanns nordlysobservatorium som skulle gjøre synkrone observasjoner med Bossekop og Sodankylä i Finland.

Han ble i Kautokeino fra høsten 1882 til våren 1883. Herfra skrev han reisebrev til Morgenbladet, som i sin form uttrykte en ung, moderne vitenskapsmanns møte med sivilisasjonens ytterste utpost. Reisebrevene ble senere utvidet til et tobindsverk, illustrert med hans egne fotografier og med kapitler om nordlysforskning, etnografiske observasjoner (hentet fra den svenske etnografpioner Anders von Dübens skrifter), reiser i Finnmark og Finland samt om Kautokeino-opprøret i 1852. Verket ble utgitt i London under tittelen Under the Rays of the Aurora Borealis. Det vakte stor internasjonal oppmerksomhet og ble omtalt i flere utenlandske tidsskrifter.

Under sine opphold i Finnmark tok Sophus Tromholt en mengde landskapsbilder og portretter, og han gjorde også forsøk på å fotografere nordlys. Portrettene er enestående for sin tid, og Tromholt regnes som en av pionerene i norsk etnografisk fotografi. Han publiserte i 1885 en fotografisk portfolio som het Billeder fra Lappernes Land.

Tromholt hadde til hensikt å bruke kameraet til å fotografere nordlyset. Det lyktes ikke, for de fotografiske tørrplatenegativene som nettopp var kommet på markedet, var ikke lysfølsomme nok til å registrere de hurtige og svake lyssignalene. Derimot fotograferte Tromholt landskap, bygningsmiljø og folkeliv. 200 av bildene ble i 1883 publisert separat i en portefølje beregnet for museer og spesielt interesserte. De mest nyskapende bildene blant disse er ca. 50 sameportretter.

Tromholts bildespråk er moderne for en tid da samer oftest ble fotografert som eksotiske turistattraksjoner eller etnografiske (rase-)studier. Han viser en tydelig kontakt med og interesse for enkeltmennesket, og portrettene er gjengitt med fulle navn. Samlingen er derfor av stor slekts- og kulturhistorisk betydning. Negativene ble kjøpt av bergensfotografen Knud Knudsen og befinner seg ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

I 2018 ble Tromholts fotosamling utgitt i boka Starman, skrevet av Solveig Greve og Marthe Tolnes Fjellestad. I 2019 ga Per Ivar Somby ut boka Folket under nordlyset, med fotografier av Sophus Tromholt som Somby har restaurert og håndkolorert.

Vinteren 1883–1884 gjorde Tromholt observasjoner på Island. Senere var han tilknyttet det meteorologiske institutt i Kristiania, opptatt med å systematisere sine data. Etter at stipendet løp ut i 1887, flyttet han til Tyskland, hvor han livnærte seg som faglitterær forfatter og reisende foredragsholder over populærvitenskapelige emner.

Listen over Tromholts publikasjoner er lang og meget variert. I tillegg til vitenskapelige skrifter og reisebeskrivelser skrev han om populærvitenskapelige temaer, gåtebøker og matematiske oppgaver for barn, samt bidrag til Nordahl Rolfsens Illustreret Tidende for Børn. Han var dessuten musikalsk og fikk utgitt et par komposisjoner.

Tromholt fikk aldri publisert observasjonsresultatene fra Kautokeino og Island, men en større innsamling av data fra historiske kilder ble utgitt etter hans død av Videnskapsselskabet i Kristiania og Fridtjof Nansens fond. Hans lærebøker i realfagene innbrakte ham flere priser.

Sophus Tromholt døde 1896 på Silbersteins lungesanatorium i Blankenhain i Thüringen, 45 år gammel.

• nordlys

• Ny Illustreret Tidende nr. 46a/1888, s. 388 og 394–395
• NFL, bd. 5, 1901
• O. Devik: biografi i første utgave av Norsk biografisk leksikon, 1975
• Solveig Greve: biografi i andre utgave av Norsk biografisk leksikon
• G. von Düben: Om Lappland och Lapparna, företrädesvis de svenske, 2. utg., Stockholm 1977
• E. Økland: «Ein barnleg astronom – Sophus Tromholt. Historia om ein gløymd litterær altmuligmann», i Bokvennen nr. 4/1990 (også trykt i I staden for roman eller humor, 1993)

• Universitetsbiblioteket i Bergen: Sophus Tromholts fotografiske arkiv
• UNESCOs Memory of the World: Sophus Tromholt Collection