Vsevolod Pudovkin

Pudovkin tjenestegjorde som artillerist under første verdenskrig, ble såret og tilbrakte tre år i tysk krigsfangenskap. Han arbeidet fra 1920 som skuespiller, manusforfatter og scenograf, før han ble Lev Kulesjovs assistent i 1922.

Etter å ha regissert den korte komedien Sjakkfeber (1925) gjorde han sin egentlige debut i 1926 med Moren, basert på Maksim Gorkijs roman om en kvinne som under revolusjonen i 1905 først angir sin sønn til tsarens politi og deretter blir omvendt til sosialismen. I filmen anvendte Pudovkin i likhet med Sergej Eisenstein spesielle prinsipper om montasje, men i motsetning til kollegaen lot han enkeltmenneskene forbli i sentrum av handlingen, som enkle, monumentale representanter for revolusjonen.

Variabel Med de revolusjonshistoriske filmene St. Petersburgs siste dager (1927) og Storm over Asia (1928) befestet Pudovkin sin posisjon ved siden av Eisenstein og ukraineren Oleksandr Dovzjenko i sovjetfilmens ledende triumvirat.

I 1935 ble Pudovkin hardt skadet i en bilulykke hvor hans faste manusforfatter Natan Zarkhi omkom, men han kom tilbake med Moskva brenner (1939). I General Suvorov (1941) og Svartehavets helt (1946) levde han ikke helt opp til sitt tidligere ry.

Pudovkin var en dyktig skuespiller, og kan blant annet sees i en birolle (som fanatikeren Nikola) i Eisensteins Ivan den grusomme (1944). Han mottok Leninordenen i 1953.

• Film i Russland
• stumfilm
• filmens historie
• montasje