Wilhelm de Tonsberg var en norsk embetsmann som var stiftamtmann i Bergen og i Akershus i første halvdel av 1700-tallet. Han var også medlem av Slottsloven i 1710–1722 og spilte en sentral rolle for styret av Norge under de svenske invasjonene i 1716 og 1718, under elleveårskrigen. De Tonsberg var ved ekteskap og familiebånd knyttet til flere andre av de viktigste familiene i den norske eliten under enevoldstiden.
Wilhelm de Tonsberg
Faktaboks
Wilhelm de Tonsberg til Ulleland, Vilhelm de Tonsberg
- Uttale
-
di ′tånsberg
- Født
- 1. februar 1680, Bragernes
- Død
- 13. september 1731, Christiania
- Virke
- embetsmann
- Familie
-
Sønn av stiftamtmann Mats de Tonsberg (1638-1705) og Anne Cathrine Mechlenburg (1649-1745).
Gift i 1705 med Lene Sophie Kaas (1680–1732), datter av stiftamtmann i Trondheim Hans Kaas og Sophie Amalie Bjelke.
Far til oberst Hans de Tonsberg (1710-1770) og oberstløytnant Mathias de Tonsberg (d. 1757).
Svigerfar til godseier og kanselliråd Christian Werenskiold (1697–1757).
Svoger til amtmann i Smålenene Niels Wernersen til Hafslund (1669–1741), kjøpmann og overhoffrettsdommer Anders Clausen (1662-1698), dikteren Birgitte Christine Kaas (1682-1761), generalmajor Henrik Jørgen Huitfeldt (1674-1751), general Henrik Bjelke Kaas (1686–1773), generalmajor og overkrigssekretær Valentin von Eickstedt (1669-1718) samt viseadmiral og godseier Caspar von Wessel (1693-1768).
Nevø til stiftamtmann Christian Stockfleth (1639-1704).
Bakgrunn
Wilhelm de Tonsberg tilhørte en fremstående norsk familie under eneveldet. Hans farfar Anders Madsen (1609–1670) var en av mange dansker fra Sønderjylland som hadde innvandret til Norge på begynnelsen av 1600-tallet som ansatte hos adelige lensherrer, for senere å gjøre karriere som kjøpmenn eller embetsmenn. Ofte kombinerte de disse rollene, og ble det historikeren Øystein Rian har kalt «embetskjøpmenn». Anders Madsen ble til slutt borgermester i Tønsberg og dommer i Overhoffretten.
Wilhelm de Tonsbergs far Mats (de) Tonsberg (1638–1705) tok som sine søsken navn etter fødebyen. Han hadde en lengre karriere i embetsverket i Norge, blant annet som justitiarius i Overhoffretten og stiftamtmann i Kristiansand. Han var fra 1694 medlem av rangadelen, og begynte da å kalle seg «de Tonsberg». Han var gift med Anna Catharina Mechlenburg (1649–1745), som kom fra en annen fremstående sønderjysk embetskjømanns-familie i Drammen. Hennes far var kammerråd Willum Mechlenburg (1615–1677), en rik kjøpmann, overhoffrettsdommer og krigskommissær på Bragernes.
De Tonsberg ble født på Bragernes og ble oppkalt etter sin morfar Willum Mechlenburg. Som ungdom foretok han, trolig som vanlig for elitens sønner, en eller flere studiereiser til utenlandske universiteter og byer, men det er ikke kjent hvor han oppholdt seg. I 1703 ble han utnevnt til kammerjunker ved hoffet i København og fulgte kong Fredrik 4. på hans Norgesreise året etter.
Faren Mats de Tonsberg ble i 1704 utnevnt til etatsråd, stiftamtmann i Bergen og medlem av den nyopprettede Slottsloven, men avsto allerede i desember 1704 embetet som stiftamtmann til sønnen Wilhelm på grunn av sykdom. Han døde tidlig året etter.
Karriere
I 1704 overtok de Tonsberg altså som 24-åring farens embete som stiftamtmann i Bergen. Han skal ikke ha trivdes i Bergen og var visstnok i konflikt med flere i byen. I 1710 ble han derfor forflyttet til Akershus stiftamt. Før dette hadde stattholderen i Norge også vært stiftamtmann i Akershus. Men da Woldemar Løvendal ble stattholder i 1710 ble embetene skilt og det ble for første gang utnevnt en egen stiftamtmann der.
De Tonsberg ble samtidig utnevnt til medlem av Slottsloven (inntil den ble opphevet i 1722) og Krigskassedeputasjonen, han var dessuten også i kraft av å være stiftamtmann også amtmann i Akershus amt. Fra 1714 var han også dommer i Overhoffretten.
Under ellevårskrigen spilte han en sentral rolle i styret av Norge som medlem av Slottsloven. I 1716 måtte han og resten av kommisjonen rømme unna den svenske invasjonshæren som i april inntok Christiania. Slottsloven ble evakuert til Bragernes og så til Skien. Den arbeidet under stort press, med store konflikter mellom medlemmene.
De Tonsberg fikk i 1706 rangtittelen etatsråd og i 1717 rykket han opp til konferenseråd.
Familie og livsførsel
De Tonsberg giftet seg i 1705 inn i den gamle dansk-norske adelen. Kona Lene Sophie Kaas (1680–1732) var datter av stiftamtmann Hans Kaas og Sophie Amalie Bjelke.
Han bodde og arbeidet i Christiania-tiden (1710–1731) i Garmanngården, som kronen hadde overtatt fra boet til den korrupte proviantforvalteren Helle Holst. I 1719 var han her vertskap for kongen og kronprinsen. Etter de Tonsbergs død ga kongen bygården til Christiania by, til bruk som nytt rådhus i byen. Han eide også gården Storo i Aker som han brukte som avlsgård og landsted. Fra faren hadde han arvet flere eiendommer sønnafjells, størst var den adelige setegården Ulleland i Eiker.
Ettermæle
Wilhelm de Tonsberg blir beskrevet som en kompetent embetsmann og administrator, var en jovial og populær mann i Christiania i de 20 årene han var stiftamtmann der. Han skal ikke minst ha vært kjent for sitt elegante hus og for å ha levd på stor fot, noe som førte til et betydelig underskudd i hans dødsbo. Han hadde en god relasjon til trelasthandlereliten i Christiania, og ble av mange oppfattet som en beskytter av deres interesser.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Daae, Ludvig (1981). Det gamle Christiania, Christiania.
- Huitfeldt-Kaas, H.J. (1888). «Optegnelser om Familierne de Tonsberg og v. Tritzschler». Personalhistorisk Tidsskrift, 2. rekke, bd. III, s. 26-38
- Mardal, Magnus (1969), «de Tonsberg, Vilhelm», i Norsk biografisk leksikon (1. utgave), b. 16, s. 431.
- Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Oslo, s. 306–307.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.