William Wordsworth

Wordsworth vokste opp i the Lake District i Cumberland og mottok dype impulser fra den vakre naturen der. Under et opphold i Frankrike i årene 1791–1792 ble han grepet av frihetsideene fra den franske revolusjon, men tok avstand fra terror-regimet (skrekkveldet). I 1795 ble han kjent med Samuel Taylor Coleridge, og to år senere flyttet Wordsworth og søsteren Dorothy, hans trofaste kamerat gjennom livet, til Somerset for å være i nærheten av ham.

Alt i 1793 hadde Wordsworth utgitt de temmelig konvensjonelle diktene An Evening Walk og Descriptive Sketches. De to vennene planla nå en felles samling som skulle bety et opprør og en fornyelse i poesien. De lyktes med det, for resultatet, Lyrical Ballads (1798), er tradisjonelt blitt sett som gjennombruddet for den romantiske bevegelsen i England. Dette til tross for at diktere som Charlotte Smith, Anna Laetitia Barbauld, Joanna Baillie og Robert Burns alt tidligere hadde publisert romantiske dikt.

De fleste bidragene i samlingen var Wordsworths. Han så det som sin oppgave å vise hvordan sterke og ekte følelser kan gjøre seg gjeldende i hverdagslivet, og han gjorde det blant annet i en rekke moraliserende anekdoter om landsens småkårsfolk. Samlingen inneholder også Wordsworths praktfulle Lines written a few miles above Tintern Abbey, der en glødende tro på sjelen i allnaturen forener seg med en rasjonalistisk psykologi, og We are seven.

I 1800 utgav Wordsworth Lyrical Ballads på ny, utvidet til to bind og utstyrt med et poetisk manifest i form av et langt forord. Diktningen måtte skildre enkle mennesker og bruke et naturlig, dagligdags språk istedenfor et poetisk kunstspråk. Bak det hele lå en tro på det guddommelige i selve mennesket og i naturen, som er det egentlig romantiske i Wordsworths lære.

Wordsworth og søsteren bosatte seg i 1799 i Grasmere, ikke langt fra barndomstraktene. Hit kom også Coleridge og Robert Southey (se Lake Poets). I 1802 giftet Wordsworth seg med Mary Hutchinson, og i 1805 hadde han ferdig en stor poetisk selvbiografi, The Prelude, som først ble utgitt etter hans død i 1850. Poems in Two Volumes (1807) inneholder noen av hans fineste dikt, som Ode: Intimations of Immortality og sonetten Upon Westminster Bridge. I 1814 utgav han The Excursion (som egentlig var en del av et stort filosofisk dikt som aldri ble skrevet), i 1819 de fortellende Peter Bell og The Waggoner, og i 1822 Ecclesiastical Sketches.

Av og til kommer hans sublime naturhengivelse og medmenneskelige patos til syne i disse verkene. Men ellers gikk det stadig tilbake både med hans inspirasjon og hans liberalisme. I 1843 ble han utnevnt til Poet Laureate etter Robert Southey.

Senere utgaver av Wordsworths dikt og av hans og søsterens brev er for eksempel Ernest de Sélincourt og Helen Darbishire: The Letters of William and Dorothy Wordsworth (6 bind, 1935–1939), og The Poetical Works of William Wordsworth (5 bind, 1940–1949). Søsterens dagbok er av stor interesse for studier av Wordsworths og Coleridges diktning. Den er utgitt i moderne utgaver som Journals of Dorothy Wordsworth.

På norsk har noen av diktene fra Lyrical Ballads blitt utgitt i antologiene Drømmesyn: dikt fra engelsk romantikk (1978) og Mjølk av paradis: engelsk og skotsk lyrikk frå Thomas Gray til John Clare (2000).

• Storbritannias litteratur

• Lyrical Ballads i Open Library
• Lyrical Ballads (1798) i Project Gutenberg
• Lyrical Ballads (1800, bind 1) i Project Gutenberg
• Lyrical Ballads (1800, bind 2) i Project Gutenberg
• Lyrical Ballads (1798) som lydbok i LibriVox
• Drømmesyn i Nasjonalbiblioteket
• Mjølk av paradis i Nasjonalbiblioteket

• Gill, Stephen, red.: The Cambridge companion to Wordsworth, 2003
• Gill, Stephen: William Wordsworth : a life, 1989
• Moorman, Mary: William Wordsworth : a biography, 1957–65, 2 bind
• Williams, John: William Wordsworth : a literary life, 1996