abortloven

Ifølge abortloven skal samfunnet så langt det er mulig sørge for etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskaper om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging. Formålet med denne veiledningen er å skape en ansvarsbevisst holdning og å begrense antallet svangerskapsavbrudd. Abortloven gir en gravid kvinne rett til å få informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne når svangerskapet fører til alvorlige vansker for henne. Kvinnen har også krav på råd for å treffe det endelige valget.

Før uke 12:

Det er kvinnen som tar avgjørelsen om svangerskapsavbrudd før utløpet av uke 12 av svangerskapet. Dette slås fast i abortlovens § 2. Paragrafen presiserer at inngrepet må tas før utløpet av uke 12 og at det ikke må være tungtveiende medisinske grunner som taler mot det.

Mellom uke 12 og 22:

Mellom uke 12 og uke 22 av svangerskapet er tilgangen til abort begrenset, og søknaden avgjøres av en abortnemnd bestående av to leger.

Svangerskapsavbrudd etter tolvte svangerskapsuke kan skje dersom ett av følgende forhold er til stede:

• Svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnen
• Det kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon
• Det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom på grunn av arvelige anlegg, eller at barnet kan få sykdom eller skadelig påvirkning under svangerskapet

Svangerskapsavbrudd kan også skje etter tolvte svangerskapsuke dersom svangerskapet er et resultat av en seksualforbrytelse. Dersom den gravide kvinnen er alvorlig sinnslidende eller er i betydelig grad psykisk utviklingshemmet, kan også svangerskapsavbrudd etter tolvte svangerskapsuke skje.

Det følger i siste avsnitt i § 2 at etter utgangen av uke 18 i svangerskapet kan det ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det, og er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig kan det ikke gis tillatelse til svangerskapsavbrudd. Ifølge abortforskriften § 18 anses et foster som levedyktig når det ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt et eventuelt avbrudd ville vært utført. Dersom fosteret er levedyktig er svangerskapsavbrudd forbudt, med mindre det er fare for kvinnens liv og helse. I dag er denne grensen for levedyktighet satt til 22. svangerskapsuke (21 uker og 6 dager).

Fosterreduksjon regnes som svenagerskapsavbrudd, se loven § 2a. I abortloven defineres fosterreduksjon som "et inngrep som avbryter svangerskapet for ett eller flere fostre i et flerlingsvangerskap, mens svangerskapet fortsetter for ett eller flere av de andre fostrene." Fosterreduksjon kan ikke utføres uten tillatelse fra en nemnd, og nemnda skal foreta sin vurdering hovedsakelig etter de samme reglene som for svangerskapsavbrudd etter uke 12.

Det er kun leger som ifølge abortloven kan utføre svangerskapsavbrudd. Inngrep som utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke kan ifølge loven utføres på sykehus eller i annen institusjon som fylkesmannen har godkjent. Svangerskapsavbrudd etter tolvte uke kan bare skje på sykehus.

Abortloven regulerer hvordan kvinnen skal søke svangerskapsavbrudd. Det må fremmes en begjæring om svangerskapsavbrudd overfor en lege. Dette gjøres ved å fylle ut et skjema.

En annen lov, pasient- og brukerrettighetsloven, gir kvinnen rett til å velge hvilket sykehus begjæringen skal behandles.

Dreier det seg om svangerskapsavbrudd etter tolvte uke, kan begjæringen også fremsettes overfor en nemnd. Begjæringen skal fremsettes av den gravide kvinnen, men er hun under 16 år, skal foreldrene (eller andre som har foreldreansvaret) normalt gis anledning til å uttale seg. Er kvinnen psykisk utviklingshemmet, skal vergen hennes få anledning til å uttale seg. Dersom den gravide som søker abort har alvorlige psykiske lidelser eller er psykisk utviklingshemmet, kan begjæringen settes frem av en verge. Ved uenighet mellom den gravide og de som har rett til å uttale seg, skal avbrytelse av svangerskap bare foretas med samtykke fra fylkesmannen.

Abortloven har bestemmelser som gir føringer for hvordan en begjæring om svangerskapsavbrudd etter tolvte uke skal vurderes. Generelt gjelder en regel om at jo lengre svangerskapet har kommet, desto sterkere grunner må tale for avbrudd for å få innvilgelse til dette. Abortnemndas vedtak om å tillate eller nekte svangerskapsavbrudd skal begrunnes skriftlig. Dersom nemndas vedtak er å nekte svangerskapsavbrudd, blir vedtaket sendt til en sentral klagenemnd for ny prøving, med mindre begjæringen trekkes.

Abortloven har en regel som sier at dersom svangerskapet medfører overhengende fare for kvinnens liv eller helse, så kan det avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i abortloven.

Abortloven har bestemmelser om straffeansvar ved svangerskapsavbrudd i strid med loven. Den som avbryter svangerskap i strid med vilkårene i abortloven, straffes med bøter eller inntil to år i fengsel.

Loven har videre en regel om tilrettelegging av sykehustjenesten slik at det til enhver tid er mulig å få utført svangerskapsavbrudd, samt at kvinner som har fått utført svangerskapsavbrudd, kan få veiledning om svangerskapsforebyggende tiltak dersom de ønsker det.