Brachiopoder. Skjematiske tegninger av levende eksemplarer. A) og B) viser forskjellige stillinger som dyret kan innta ved hjelp av stilken. C) viser et vertikalt lengdesnitt langs midtlinjen.
Armfotinger er en rekke i dyreriket. De er små, marine dyr med størrelse 0,1–4 centimeter i diameter. De ligner på muslinger ved at de har et todelt skall. Armfotingene har stor betydning som fossiler. Fossile brachiopoder har forekommet med forskjellige arter helt fra kambrium for 550 millioner år siden. Det skal være kjent mer enn 13 000, kanskje nærmere 30 000 fossile arter.
Kroppen er innesluttet mellom to kalk- eller kitinskall. De skiller seg fra muslingene ved at de har ett ryggskall og ett bukskall. Muslingene har derimot ett skall på hver side av kroppen, hengslet sammen langs ryggens midtlinje.
Fra den forholdsvis lille kroppen til armfotingene springer det ut to store, fremoverrettede kappeblad; ett rygg- og ett bukblad, som på sin ytterside skiller ut skallene. Bukskallet er gjerne størst og mer hvelvet, bakerst ofte trukket ut som et nebb med et hull i spissen. Gjennom dette hullet, eller mellom skallene hos dem som mangler nebb, stikker det ut en stilkformet forlengelse av kroppen. Det tjener som festeorgan for dyret. Stilken kan hos noen slekter være velutviklet og bli lengre enn selve dyret, mens den mangler helt hos noen få slekter.
Hos armfotingene både åpnes og lukkes skallene av muskler. Hos unge armfotinger omgis munnåpningen av en tentakelkrans, hvor sidepartiene senere vokser ut så kransen får form som en hestesko.
Armene på hesteskoen vokser videre ut i spiralform, og bærer langs kanten en dobbelt rekke tentakler. Dette er armfotingenes lofoforer. De fyller mesteparten av hulrommet mellom skallene. Munnåpningen sitter inne i dyret, og leder til en kort tarm. De fleste armfotinger mangler endetarmsåpning. Armene er hule. Armene og deres tentakler er kledd med flimmerhår. Det suges vann inn i dyret, og det fører med seg små organismer, som utgjør armfotingenes næring. Armene er også åndedrettsorganer. Oftest er de avstivet med et skjelett av kalk, forbundet med ryggskallet.
Leveren er velutviklet. Nervesystemet utgjøres vesentlig av en nervering omkring svelget. Karsystemet er velutviklet. Individene er vanligvis særkjønnet. Kjønnsceller frigis i kroppshulen og føres ut gjennom ekskresjonsorganene.
Fossile armfotingers systematikk er meget omfattende, mens de nålevende deles i to klasser; Klasse Articulata skiller seg fra klasse Inarticulata blant annet ved skallenes kjemiske sammensetning, og måten de er hengslet. Hos de første er skallene hengslet med tenner, mens det mangler hos de andre.
Alle armfotinger er saltvannsdyr og finnes i varme og kalde hav fra tidevannssonen og ned til meget store dyp. På verdensbasis er det kjent 350 nålevende arter. Det er lite sammenlignet med det store antall fossile arter. I norske farvann lever nå ti arter, som vanligvis har en størrelse på et par centimeter. På steiner og svaberg har vi blant annet Crania anomala, som blir én centimeter i diameter, og Terebratulina retusa, som blir tre centimeter.
#/media/File:LingulaanatinaAA.JPG){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.