breddegrad

Breddegrad er en breddesirkel som inngår i Jordens koordinatsystem. Breddegraden spesifiserer hvor på jordoverflaten et punkt er i nord–sør-retning. Den angis som et vinkelmål som går fra 0° ved ekvator til 90° ved polene (Nordpolen eller Sydpolen).

Breddegrad brukes sammen med lengdegrad til å fastslå en presis stedsangivelse på Jordens overflate. Siden nordlige og sørlige halvkule har samme gradinndeling (0 til 90), skilles det mellom nordlige breddegrader, som er breddegrader nord for ekvator, og sørlige breddegrader, som er breddegrader sør for ekvator. I praksis tilføyes en N eller S etter koordinaten for å angi nordlig, henholdsvis sørlig breddegrad.

For mer nøyaktig stedsangivelse er hver grad delt inn i 60′ (minutter – se bueminutt) som igjen er delt inn i 60″ (sekunder – se buesekund). Dette koordinatsystemet er vanlig å bruke for landkart og sjøkart. I geografiske informasjonssystemer (GIS) og ved bruk av GPS er det i dag blitt vanlig å fremstille fraksjoner av grad som et desimaltall, som da blir omtalt som desimalgrad.

Med dette systemet blir Jorden delt inn i 180 grader. Avstanden mellom hver grad blir da i gjennomsnitt 111,1 kilometer (km), men siden Jordens omkrets ikke er helt sirkulær, varierer avstanden noe etter distansen fra ekvator. Avstanden mellom breddegradene varierer fra 110,6 til 111,7 km.

Tidligere ble en nautisk mil definert som ¹⁄₆₀ av en breddegrad, det vil si ett bueminutt. Det blir i gjennomsnitt lik cirka 1852 meter. Siden avstanden mellom breddegradene varierer noe, er en nautisk mil i dag fastsatt lik eksakt 1852 meter.