bunnkledning – Store norske leksikon

Tverrsnitt av et skipsskrog i tre, med typiske konstruksjonsdeler. A) Hoveddekk(værdekk). B) Mellomdekk. C) Underrom. 1) Kjøl. 2) Bunnstokk. 3) Vannløp. 4) Sandbord. 5) Kjølsvin. 6) Sandbordsveier. 7) Lemmergatt. 8 og 9) Opplenger. 10) Dekksbjelke. 11) Underromskne. 12) Barkholt. 13) Mellomdekksbjelke. 14) Mellomdekksplanker. 15) Mellomdekkslivholt. 16) Mellomdekksvaterbord. 17) Garnering/veier. 18) Mellomdekkskne. 19) Sidekledning. 20) Luftgang. 21) Dekksveiere. 22) Råholt. 23) Hoveddekksbjelke. 24) Hoveddekksplanker. 25) Hoveddekkslivholt. 26) Hoveddekksvaterbord. 27) Dollbord/skandekk. 28) Lønningsstøtte/skansekledningsstøtte. 29) Skansekledning. 30) Lønning.

Treskrog, tverrsnitt

Av Andreas Osnes (Maritimt leksikon).

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bunnkledning er den ytre kledningen på et skip, også kalt huden, som utgjør bunnen av skipet.

Faktaboks

Også kjent som: bunnplater, bunnplanker

Bunnkledningen består av hudplanker (bunnplanker) på trefartøy, og hudplater (bunnplater) på stålskip. De plankene eller platene som ligger nærmest kjølen kalles gjerne kjølgang. Tradisjonelt vil bunnkledningen strekke seg opp til det som kalles barkholtet.

Les mer i Store norske leksikon

bunnstokk – på skip
hud – på båt
barkholt
plankegang
skansekledning

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Maritimt leksikon

Andreas Osnes (Maritimt leksikon)