luftgang – Store norske leksikon

Tverrsnitt av et skipsskrog i tre, med typiske konstruksjonsdeler. A) Hoveddekk(værdekk). B) Mellomdekk. C) Underrom. 1) Kjøl. 2) Bunnstokk. 3) Vannløp. 4) Sandbord. 5) Kjølsvin. 6) Sandbordsveier. 7) Lemmergatt. 8 og 9) Opplenger. 10) Dekksbjelke. 11) Underromskne. 12) Barkholt. 13) Mellomdekksbjelke. 14) Mellomdekksplanker. 15) Mellomdekkslivholt. 16) Mellomdekksvaterbord. 17) Garnering/veier. 18) Mellomdekkskne. 19) Sidekledning. 20) Luftgang. 21) Dekksveiere. 22) Råholt. 23) Hoveddekksbjelke. 24) Hoveddekksplanker. 25) Hoveddekkslivholt. 26) Hoveddekksvaterbord. 27) Dollbord/skandekk. 28) Lønningsstøtte/skansekledningsstøtte. 29) Skansekledning. 30) Lønning.

Treskrog, tverrsnitt

Av Andreas Osnes (Maritimt leksikon).

Lisens: Begrenset gjenbruk

Luftgang var bordganger i skipsskrog av tre, som skapte ekstra mellomrom med luft mellom det som kalles garneringen, og båtens ytterhud.

Faktaboks

Også kjent som: luftbord

Luftgangen bestod av bordganger, altså navnet luftbordganger, eller bare luftganger. Åpninger og mellomrom i selve innerhuden, som da slipper inn luft, kalles også luftgang.

Les mer i Store norske leksikon

bord – høvellast
skrog
garnering – skipskledning
hud – på båt
spant

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Maritimt leksikon

Andreas Osnes (Maritimt leksikon)