I lang tid ble coriolisakselerasjonen betraktet kun i sammenheng med mekaniske problemer. Amerikaneren W. Ferrel var den første som undersøkte betydningen av coriolisakselerasjonen for bevegelser av væsker og gasser ved jordoverflaten. Hans beskrivelse refererer til Jordas medbevegende, roterende referansesystem. I en artikkel publisert i Astronomical Journal i 1856 skrev Ferrel at atmosfærens bevegelser styres av fire mekanismer:
- Variasjoner av tetthetsfordelingen på grunn av ulik oppvarming ulike steder, for eksempel over land og sjø.
- Strømmer av luft fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk.
- Sentrifugalakselerasjonen.
- Coriolisakselerasjonen på grunn av jordrotasjonen.
Ferrel skrev videre at hvis et legeme beveger seg i en hvilken som helst retning ved jordoverflaten, påvirkes det av en kraft som skyldes jordrotasjonen og som avbøyer bevegelsen mot høyre på den nordlige halvkulen og mot venstre på den sørlige.
Ferrel identifiserte også treghetssirkelen, det vil si sirkelbanen som et legeme følger når det bare er påvirket av corioliskraften. I 1858 presenterte Ferrel en detaljert matematisk analyse av coriolisakselerasjonens betydning for atmosfærens bevegelser og viste at coriolisakselerasjonen begrenser utvekslingen av luft mellom lavere og høyere breddegrader. Oppvarming av luft nær ekvator får luften til å stige, og det vil da bli en strøm sørover fra områder med kaldere luft ved høyere breddegrader. Denne luftstrømmen avbøyes mot vest og deretter videre mot nord. På den måten hindres transport av luft mot ekvator.
Utover i 1860-årene ble Ferrels resultater lagt merke til i Europa. Teorien for atmosfærens bevegelse på en roterende jord ble utarbeidet i større detalj, og det ble blant annet gjort klart at breddeavhengigheten til coriolisakselerasjonen gjør at en partikkel under påvirkning bare av corioliskraften ikke følger en lukket sirkel, men følger en sirkelliknende bane der radien øker langsomt langs banen.
Coriolisakselerasjonen har avgjørende betydning i sammenheng med dannelsen av sykloner. Dersom jorda ikke hadde rotert slik at det ikke hadde vært noen coriolisakselerasjon, ville et lavtrykk raskt bli fylt igjen. Men coriolisakselerasjonen avbøyer luftas bevegelse slik at det dannes en rotasjonsbevegelse. På denne måten oppstår virvler i atmosfæren for eksempel ved lavtrykk eller sykloner over Norskehavet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.