dialekter i Hedmark

Felles for hele området er tjukk l og fordeling av endevokal etter jamvektloven, for eksempel kaste, væra, varierende grad av jamning, for eksempel såmmå (Solør: samma) og av palatalisering i ord med nn (mæinn, mann), ll (kvæill, kveld) og forskjellige andre konsonantgrupper. Palataliseringen er et nordlig målmerke; den svake eller manglende palataliseringen i sør brer seg nå nordover.

Felles for hele området fordeling av endevokal etter jamvektloven, for eksempel kaste, væra, varierende grad av jamning, for eksempel såmmå (Solør: samma)

Felles for hele området er palatalisering av i ord med nn (mæinn, mann), ll (kvæill, kveld) og forskjellige andre konsonantgrupper. Palataliseringen er et nordlig målmerke; den svake eller manglende palataliseringen i sør brer seg nå nordover.

Etter r og tjukk l blir i hele området g til j: ælj (elg), kørj (korg).

Typisk for østerdalsmål er diftongforenkling: stenrøs (steinrøys), stør (staur); den stanser ved Solør, men virker (i ulik og avtagende grad) i mjøsbygdene nordover til Ringsaker (Prøysen: «Steinrøysa neri bakken»).

Hele Solør har itakisme, det vil si avrunding av y til i: stiggmie (styggmye). Hv- er for det meste blitt kv- (kvit), men h i pronomener som håkken (hvilken); Solør har gv- (gvit) i nord og v-(vit) i sør.

Hele området, unntatt sørlige deler av Østerdalen og Solør, har bevart dativ. Dativendinger i substantiv er mæinna (mannen), skula (skolen), boken (boka), vikun (uka), husi (huset), stelli («stellet», det vil si stedet), og i plural av alle kjønn -om. Personlig pronomen i 3. person entall blir i trykklett stilling redusert til n (han) og a (hun/henne) i subjekts- og objektsfunksjon, men i dativ omvendt: Je ga det åt a Per og n Kari.

I substantiv- og verbbøyning er det store variasjoner med hensyn til bevaring, reduksjon eller bortfall av endinger, for eksempel i nåtid av sterke verb og ja-verb: bit (vanlig), biter (Solør), og av svake verb ellers: kaster, som i nord og vest er blitt kaste. Da fortidsformen av kaste-klassen har redusert endingsvokal i det meste av området, blir for eksempel kaste i mjøsbygdene den eneste bøyningsformen slike verb har.