Dokumentavgift er en avgift til statskassen ved overføring av hjemmel til fast eiendom. Lovhjemmel og videre regler for å fastsette avgiften er å finne i dokumentavgiftsloven med tilhørende forskrifter.
Avgiften er 2,5 prosent (2024) av eiendommens markedsverdi, med visse unntak. Enkelte hjemmelsoverføringer er fritatt fra avgiften, blant annet arv i samsvar med arvelovens regler. Den administrative kostnaden ved å registrere tinglysning dekkes ikke av dokumentavgiften, da det blir utstedt eget tinglysningsgebyr for dette.
Dokumentavgift ble innført som en fiskalavgift. Formålet var således å skaffe staten inntekter. Slik dokumentavgiften er regulert i dag, vil ikke tinglysing av andre rettsforhold enn overdragning av hjemmel til fast eiendom (som for eksempel tinglysing av bruksrett eller servitutt) utløse dokumentavgift.
Det er Kartverket som innkrever dokumentavgift, og som er førsteinstans i saksbehandling av saker som angår avgiftsplikt og avgiftsgrunnlag. Kartverkets vedtak om avgiftsplikt og avgiftsgrunnlag kan påklages videre til Skattedirektoratet.
Det har fra ulikt politisk hold blitt tatt til orde for å fjerne avgiften, men den har blitt stående blant annet fordi det ikke er tilstrekkelig godtgjort at en fjerning vil føre til lavere eiendomspriser.
Kommentarer (2)
skrev Øystein Bieltvedt Skeie
skrev Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.