Erfaring er en fellesbetegnelse på den informasjonen individet erverver gjennom sansning og handling. Dess mer komplisert nervesystem organismen har, dess mer kan vi gå ut fra at atferden er bestemt av erfaring i motsetning til faktorer som ikke er erfaringsbestemte. Se også læring.
erfaring
Historikk
Aristoteles (384–322 fvt.) definerte erfaring (gresk empeiria) som ervervede ferdigheter. Han hevdet at mange erindringer skaper basis for en erfaring, forstått som en viten om det særegne, det å beherske en bestemt type handling. Denne aristoteliske forbindelsen mellom erindring (latin memoria) og erfaring (latin experientia) gjenfinnes hos Thomas Aquinas (1225–1274) og Thomas Hobbes (1588–1679).
Francis Bacon (1561–1626) bestemte erfaring som det å besitte generelle setninger og regler og avvek dermed fra Aristoteles, som knyttet erfaring til det konkrete enkelttilfellet. Bacon kritiserte tidligere naturerkjennelse for å ha bedrevet erfaringsvitenskap på en usystematisk og uklar måte og ville bøte på dette ved å lansere en metodisk fremgangsmåte.
Hos John Locke (1632–1704), som representant for den såkalte empirismen, heter det at kunnskapens materiale i sin helhet stammer fra erfaringen (experience), som enten består av persepsjon av sansbare gjenstander, eller av våre egne sjelelige aktiviteter.
Immanuel Kant (1724–1804) hevdet i motsetning til dette at selv om all kunnskap oppstår i og med erfaringen, stammer ikke all kunnskap fra erfaring av den grunn, fordi transcendentale kategorier skaper muligheten for empirisk erkjennelse.
De fleste skoleretninger i nyere filosofi behandler begrepet erfaring. Se erkjennelsesteori.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.