fjæreplytt

Fjæreplytt er utbredt fra de arktiske delene av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge er den spredt i høyfjellet opp til cirka 1600 moh., og i Nord-Norge også enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. Fjæreplytt er den mest tallrike vaderen på Svalbard.

Den norske bestanden er anslått til omkring 15 000 par, eller cirka 20 prosent av hele den europeiske bestanden. Svalbard-bestanden er anslått til 2000–4000 par.

Reiret plasseres i en grop på bakken på relativt tørre heier. Det fôres med små blader og lav. Den legger fire egg, som ruges i cirka 20 dager av begge foreldrene, men mest av hunnen i begynnelsen og mest av hannen mot slutten av rugeperioden. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene.

Fjæreplytten er en trekkfugl. Ringmerkede sørnorske fugler er gjenfunnet på De britiske øyer i vinterhalvåret. Fjæreplytten opptrer langs norskekysten vinterstid helt nord til Varanger. Dette dreier seg trolig i stor grad om fugler som hekker på Svalbard og i det nordlige Russland.

Det er en rekke dialektnavn for fjæreplytt, blant annet fjærepist, fjæretit, fjæremus, fjørekurv og stenpist.

• fugler
• snipefamilien

• BirdID: Faktaside om fjæreplytt