fjellkjede – Store norske leksikon

Fjellkjede er et større, langstrakt og sammenhengende geografisk område definert av fjell og fjellandskap, dannet som et resultat av én eller flere geologisk relaterte prosesser (fjellkjededannelser). De mest markante fjellkjedene er forårsaket av platetektonikk, men også andre prosesser, som oppløfting av deler av jordskorpen som følge av store forkastninger eller underliggende varmestrømmer, kan gi fjellkjeder i topografisk forstand. Den skandinaviske fjellkjeden er et eksempel på nettopp det. I geologisk forstand er imidlertid en fjellkjede dannet ved sammenpressing og fortykking av jordskorpen, med dannelse av folder og skyvedekker.

Faktaboks

Også kjent som: orogen

Himalaya-fjellkjeden skyldes en fortsatt pågående kollisjon mellom de indiske og eurasiske kontinentene, og Alpene er et resultat av kollisjon mellom de afrikanske og eurasiske platene, mens Rocky Mountains har en mer sammensatt opprinnelse og har til dels blitt til ved utløsning av platetektoniske krefter internt i det nordamerikanske kontinentet. Andesfjellene er et eksempel på en fjellkjede med utstrakt vulkansk aktivitet, og er dannet ved at havbunnsskorpen under Stillehavet (Nazcaplaten og Den antarktiske platen) synker ned under Sør-Amerika (subduksjon) og forårsaker oppsmelting i dypet og dermed vulkanisme på overflaten.

I tillegg har vi undersjøiske eller oseaniske fjellkjeder som reiser seg flere tusen meter opp fra dyphavet. Disse er ikke fjellkjeder i snever geologisk forstand, men vulkanrekker som dannes der litosfæreplater glir fra hverandre (havbunnsspredning). Fjellene ligger på linje og består nydannete vulkanske og intrusive bergarter. Den midtatlantiske ryggen er den lengste oseaniske fjellkjeden på Jorden (cirka 40 000 kilometer), flere ganger lenger enn Andesfjellene – den lengste kontinentale fjellkjeden (7000 kilometer).

Det er vanlig at fjellkjeder dannes gjentatte ganger langs de samme geologiske sonene på jordkloden. Aktive fjellkjeder, som Andes og Himalaya, dannes ved konvergerende platebevegelser som løfter fjellene opp som en motvekt til erosjonskreftene, som til en hver tid prøver å slipe ned og jevne ut Jordens overflate. Slike fjellkjeder kan derfor ha høye fjell, mens inaktive fjellkjeder, som Appalachene i USA, har fjell som i stor grad har blitt nedtært ved erosjon og strekking av jordskorpen.

Den kaledonske fjellkjeden (Kaledonidene)

I Skandinavia hadde vi for rundt 400 millioner år siden Den kaledonske fjellkjeden (Kaledonidene). Denne fjellkjeden strakk seg langs hele landet vårt, med de høyeste fjellene i vest. Mot sør hang den sammen med de skotske Kaledonidene og Appalachene langs østkysten av Nord-Amerika. Den er til dels bygget på eldre fjellkjeder, som de sveconorvegiske og gotiske fjellkjedene. Geologisk har fjellkjeden likhetstrekk med dagens Himalaya-fjellkjede, det vil si den ble dannet ved at to kontinenter kolliderte, nærmere bestemt da grønlandsdelen av Laurentia (datidens nordamerikanske kontinent) kolliderte med Vest-Skandinavia (Baltika) for rundt 425 millioner år siden. Fjellkjededannelsen var over da den konvergente platebevegelsen døde ut for litt over 400 millioner år siden.

Den skandinaviske fjellkjeden (Skandene)

Etter cirka 200 millioner år, det vil si frem mot juraperioden, var Den kaledonske fjellkjeden trolig blitt slipt ned til et lavland som til dels ble oversvømmet av havet i den påfølgende krittiden, før Vest-Skandinavia igjen løftet seg i neogenperioden (2,3–2,6 millioner år siden). Denne gang var det ikke platekollisjoner som var årsaken, men en regional hevning av Skandinavia som vi ikke fullt ut forstår. Kanskje hadde det med oppstrømning av varmt og seigtflytende berg (plume) i mantelen å gjøre, og kanskje spilte åpningen av Atlanterhavet og mer fjerne platebevegelser en viktig rolle. I alle fall grov elvesystemer seg nå ned i det nye høylandet, og disse ble i kvartærperioden kraftig fordypet av glasiale og glasifluviale prosesser (isbreer og smeltevann) slik at fjell og fjellplatåer har blitt stående igjen mellom dalene. Disse fjellene er i stor grad skulpturert i berg som tok del i den kaledonske fjellkjededannelsen, men selve fjellformene er nye og gjenspeiler ikke de kaledonske fjellene. Fjellkjeden er fra litteraturen kjent som Den skandinaviske fjellkjede eller Skandene (engelsk «Scandes»).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tektonikk og strukturgeologi

Haakon Fossen

Universitetet i Bergen