Skyldneren kan ha plikt til å betale renter til kreditor i kraft av avtalen mellom dem, eksempelvis i låneforhold.
Renteplikt kan også følge av lovbestemmelser, se for eksempel forsikringsavtaleloven § 8-4.
Tidligere var det antatt at et rentekrav måtte ha hjemmel i avtale, lov eller i en fast etablert sedvane. I en dom fra 2002 (Rt. 2002 s. 71) tok imidlertid Høyesterett avstand fra dette synet. I dag kan således renter tilkjennes etter en konkret vurdering av forholdene i den enkelte saken, men Høyesterett har ikke oppstilt en generell regel om at rente alltid skal tilkjennes (ved utilsiktet kreditt).
Oversitter skyldneren betalingstiden, må han svare rente, kalt forsinkelsesrente eller morarente, etter lov 17. desember 1976 om renter ved forsinket betaling med mer. Hvis partene har avtalt når betaling skal skje, begynner forsinkelsesrenten å løpe på den forfallsdagen som er fastsatt på forhånd. Har partene ikke avtalt når betaling skal skje, begynner forsinkelsesrentene å løpe én måned etter at kreditor har sendt skyldneren skriftlig krav om betaling.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.