Enheten kan føres tilbake til den svenske astronomen Anders Celsius, som i 1741 foreslo en skala med 0 grader ved kokepunktet for rent vann og 100 grader ved frysepunktet. Enheten ble tidlig tatt i bruk av den svenske botanikeren Carl von Linné. I samarbeid med instrumentmakeren Daniel Ekström valgte han å snu skalaen, noe som også ble foreslått av flere andre, blant annet den franske fysikeren Jean-Pierre Christin.
Mange valgte opprinnelig å kalle enheten for centigrad (av latin, «hundredel-grad») siden avstanden mellom referansepunktene ble delt opp i hundre like enheter. Centigrad var imidlertid et upresist enhetsnavn som lett kunne forveksles med andre typer gradoppdelinger. For eksempel ble centigrad også brukt om et vinkelmål der den rette vinkelen var delt opp i 100 grader. Det ble derfor behov for å en mer entydig angivelse av enheten. Det var da navnet Celsius ble knyttet til skalaen, blant andre av den svenske kjemikeren Jöns Jacob Berzelius, gjennom en tysk lærebok i kjemi fra starten av 1800-tallet.
Celsiusskalaen ble etter hvert den vanlige i Tyskland og Skandinavia. I 1887 godkjente Bureau International des Poids et Mesures (BIPM) skalaen for internasjonalt bruk og fastsatte betegnelsen grader, centigrader eller centesimalgrader med symbol °. Men de eldre skalaene, Réaumurskalaen og Fahrenheitskalaen ble fortsatt brukt i henholdsvis Frankrike og engelsktalende land.
I 1948 vedtok Generalkonferansen for mål og vekt (CGPM) navnet grad celsius med symbolet °C som internasjonal betegnelse. I engelsktalende land, der fahrenheitskalaen er i utstrakt bruk, opprettholdes bruken av betegnelsen centigrad. Dette gjelder særlig i dagligtale hvor grader (degrees) vanligvis blir oppfattet som grader fahrenheit.
I 1954 ble den opprinnelige definisjonen forlatt, og celsiusskalaen ble definert med utgangspunkt i den termodynamiske temperaturskalaen kelvin (symbol K), som er SI-enheten for temperatur. Definisjonen ble dermed ikke lenger avhengig av faktorer som kan innvirke på vannets fryse- og kokepunkt, slik for eksempel lufttrykket gjør. For praktisk bruk er den nye definisjonen av liten betydning. Etter den nye definisjonen er:
og det absolutte nullpunktet er –273,15 °C = 0 K. Da skalaene for øvrig er like, blir en temperaturdifferanse på en kelvin lik en grad celsius :
- 1 °C = 1 K (= ⁹⁄₅ °F = ⁹⁄₅ °R )
Temperaturer gitt i kelvin (TK) omregnet til grader celsius (TC) blir:
Kommentarer (2)
skrev Claude Rouget
Er det ikke en feil med dette sitatet fra artikkelen (under Historikk): "en skala med 0 grader ved kokepunktet for rent vann og 100 grader ved frysepunktet"? Eller hadde Celsius en omvendt skala før den vi er kjent med i dag?
svarte Knut Hofstad
Det er riktig som det står, den opprinnelige skalaen til Celsius var omvendt av den vi bruker i dag.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.