håndverk

I ordets videste betydning er håndverk et urgammelt fenomen, men i vanlig betydning har det særlig vært knyttet til utviklingen av bysamfunn. Et typisk trekk ved senmiddelalderens håndverk i Europa (år 1400–1500) var laugsvesenet. Et laug var først og fremst en faglig sammenslutning av mestere innenfor det enkelte fag. Gjennom sitt laug kunne håndverksmestere, ofte i strid med myndighetenes ønsker, regulere konkurransen i faget og fastsette blant annet svennenes arbeidsvilkår og lærlingenes opplæringsforhold. Laugene tjente også sosiale, selskapelige og til dels religiøse formål. Svennene dannet senere sine egne laug.

I Norge hadde innvandrede tyske håndverkere, som støttet seg til sterke laugsorganisasjoner, i perioder en dominerende innflytelse. De tyske håndverkerne som kom til Norge først og fremst for å tjene seg rike, hadde faglig og organisasjonsmessig også en positiv innflytelse på norsk håndverk. I norsk språk er det via håndverksmiljø kommet inn en del betegnelser fra tysk, eksempelvis gjørtler og bøkker, foruten mer spesielle ord som gesell og bønhas.

Norsk handverksutvikling (NHU) på Maihaugen på Lillehammer er et nasjonalt organ med tre oppgaver knyttet til norsk håndverk. Den ene delen omfatter et register over personer som kan et håndverk eller en teknikk. Den andre delen omfatter arbeidet med dokumentasjon, videreføring og gjenreising av kunnskap i og om håndverk. NHU har bygd opp et omfattende materiale i form av foto, videofilmer og skrevne omtaler av arbeidsteknikker innenfor en lang rekke fag og arbeidsfelt. Videre satses det på oppbygging av nye utøvende fagpersoner som kan bære denne delen av kulturarven videre. Den tredje delen er arbeidet med å opprettholde, styrke og videreføre fag som regnes som små og verneverdige, både av næringspolitiske og kulturelle årsaker.

Grunnopplæringen i håndverksfag er regulert av opplæringsloven av 17. juli 1998. Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring av 20. juni 1986 fastsetter kravene for å kunne kalle seg mester i et håndverksfag eller i en annen næring. Av interesse for håndverket var også lov av 1952 om godkjenning av entreprenører som driver med husbygging eller annet byggarbeid. Loven ble 1997 avløst av bestemmelser i plan- og bygningsloven og en tilhørende forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett. Det er opprettet en sentral ordning for godkjenning med sekretariat i Statens bygningstekniske etat. Kommunen kan gi godkjenning for det enkelte tiltak. Der det foreligger sentral godkjenning, skal denne legges til grunn uten ytterligere vurdering. Der det ikke foreligger sentral godkjenning, må kommunen vurdere kravene i sin helhet. Ved innføringen av de nye bestemmelsene i plan- og bygningsloven ble den kongelige resolusjonen som videreførte håndverkslovens regler for rørleggerautorisasjon i en del kommuner opphevet.

• håndverker
• kunsthåndverk og design i Norge
• laug
• lærling
• mester
• svenneprøve

• Fylkenes informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring: vilbli.no
• Mesterbrevloven (Lovdata)
• Opplæringsloven (Lovdata)

• Buggeland, Tord: Maihaugens bok om handverk, 2000
• Grevenor, Henrik, red.: Det norske håndverks historie, 1936, 2 b.
• Halle, Eivind m.fl., red.: Historiens mesterprøve, 1985-86, 2 b.
• Sundsvik, Jul., red.: Håndverksliv: et verk om håndverk og husflid, 1958, 2 b.