kaimaner

Som de ekte alligatorene har kaimanene en åpning i overkjeven for spissen av fjerde underkjevetann, men de har ikke beinskillevegg i nesen, slik at det ytre neseboret er udelt. De har et velutviklet bukpanser, som mangler eller er svakt utviklet hos alligatorer.

Under tørketiden søker de til større elver eller graver seg ned i sumper og ligger i dvale til regntiden kommer. 30–40 egg legges i en fordypning i jorden, og ungene klekkes mot slutten av tørketiden. Moren viser en uvanlig omsorg for ungene og forsvarer dem.

Kaimanene er rovdyr, men som regel ikke farlige for mennesker. De lever hovedsakelig av fisk.

Kaimaner forekommer ofte i store mengder i Sør- og Mellom-Amerikas større elver.

Alle kaimanarter har bestandsestimat på over 100 000 individer og står således ikke i fare for umiddelbar utryddelse.

• Svartkaiman, Melanosuchus niger er den største arten, og opptil 4 m lang (unntaksvis 6 m), svart med gule flekker
• Brillekaimanen, Caiman crocodilus er ca. 2–2,5 m lang og gulbrun
• Bredsnutekaiman Caiman latirostris er inntil 3 m lang
• Yacarekaiman Caiman yacare ble tidligere regnet som en underart av brillekaiman. Den kan også bli opptil 3 m lang
• Dvergkaiman Paleosuchus palpebrosus er ca. 1,5 m lang
• Glattpannekaiman, Paleosuchus trigonatus er 1,7-2,3 m lang

Flere fossile arter er kjent fra Sør- og Nord-Amerika i tidsperioden tertiær, blant annet den store Purussaurus brasiliensis som levde for 8 millioner år siden, og oppnådde en lengde på 10–12 meter.

• krokodiller
• Dyreliv i Nord-Amerika