På kurdisk finnes en rik folkediktning og episk diktning, til dels med røtter tilbake til middelalderen. Et eksempel er eposet Mam u Zin, en vakker og ulykkelig kjærlighetshistorie, nedskrevet første gang på 1600-tallet.
Den første dikteren man kjenner navnet på, er Ahmed Khani (1591–1652), som skrev blant annet lyriske dikt etter klassiske persiske mønstre. Den skriftlige litteraturen bestod lenge utelukkende av lyrikk. På 1800-tallet begynte man så smått å bruke prosa i religiøse tekster, og i løpet av 1900-tallet fikk prosalitteraturen etter hvert større omfang, først i Kaukasus skrevet med kyrillisk skrift, dernest i Irak og Iran, senere også blant kurmanjikurdiske innvandrere til Vest-Europa fra Tyrkia.
Kommentarer (2)
skrev Raz Jaff
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.