merking av dyr

Merking av ville dyr kan bestå i at de innfangede individer blir forsynt med et merke med nummer og adresse, som for eksempel ved ringmerking av fugler. Slik merking foregår mest for å studere dyrenes vandringsforhold eller for å anslå bestandenes størrelse.

Ved telemetri, altså radiomerking og bruk av satellittsendere, kan ville dyrs bevegelser følges uten at det er nødvendig å fange dem inn på nytt.

EØS-avtalen medfører en omfattende merking av produksjonsdyr både ved innførsel og utførsel. Det stilles krav til sporbarhet både ved import og eksport. Storfe og gris som importeres til Norge, skal merkes med et eget importmerke. Merket skal settes i øret på dyrene ved grensepassering og skal følge dem helt til slakting. Merker dyrene måtte ha når de kommer til landet, skal ikke fjernes. Grenseveterinærene er pålagt å utføre merkingen og også registrering av opplysninger om innførsel, blant annet eksportør, importør, dyreslag, antall dyr og hvordan de er merket. Disse opplysningene lagres deretter i en database.

Mange eiere av kjæledyr velger også å merke dyrene.

• fuglemerking
• fiskemerking
• hvalmerking
• radiomerking
• telemetri