ny alderspensjon

Den nye ordningen for opptjening av alderspensjon er hjemlet i et nytt kapittel 20 i folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 samt en rekke endringer i lovens kapittel 19 og i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 22. desember 2009.

De gamle opptjeningsreglene som er fastsatt i folketrygdlovens kapittel 19 vil i fremtiden gjelde for fult for personer født til og med 1953, mens kapittel 20 gjelder for fult for personer født i 1963 eller senere. Personer født i perioden fra og med 1954 til og med 1962 opptjener alderspensjon etter en ordning som er en blanding av de gamle og nye regler, og som varierer med hvilket årskull man tilhører. For kullet som er født i 1954 teller pensjonsrettigheter beregnet etter de nye reglene med 1/10, mens denne andelen øker gradvis for yngre fødselskull slik at de nye reglene teller med 9/10 for kullet som er født i 1962.

For personer som er født i 1963 eller senere, vil alle år man mottar pensjonsgivende inntekt fra fylte 13 år og fram til fylte 75 år, telle med ved pensjonsberegningen. Opptjeningen skjer på «beholdningsform» ved at det godskrives et beløp på en individuell pensjonskonto hos NAV tilsvarende 18,1 prosent av inntekten opp til 7,1 grunnbeløp (G). I opptjeningstiden reguleres beholdningen med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet (utviklingen i G). Beholdningen omgjøres til slutt til en løpende alderspensjon ved uttakstidspunktet. Omgjøringen skjer ved hjelp av det såkalte «delingstallet» som avspeiler hvor mange år den enkelte forventes å motta alderspensjon. Delingstallet avhenger både av alderen der den enkelte starter uttaket av pensjon og den forventede levealderen til det fødselskullet vedkommende tilhører.

All arbeidsinntekt (lønn og inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet) og skattepliktig trygdeinntekt (sykepenger, arbeidsavklaringspenger, og så videre) er pensjonsgivende. Mottakere av dagpenger og uføretrygd får opptjening med utgangspunkt i den lønnen de hadde før arbeidsledigheten og uførheten inntraff. Også militærtjeneste og omsorgsarbeid gir opphav til pensjonsopptjening. Personer som i løpet av livet har opparbeidet liten eller ingen pensjonsbeholdning, mottar en garantipensjon.

Minstepensjonen i det gamle systemet, som besto av en grunnpensjon og et særtillegg, har i det nye opptjeningssystemet blitt erstattet av en garantipensjon som sørger for et garantert minste pensjonsnivå. Der særtillegget i det gamle opptjeningssystemet ble avkortet krone-for-krone mot opptjent tilleggspensjon, avkortes garantipensjonen med 80 øre for hver krone i opptjent alderspensjon fra folketrygden. Den noe mildere avkortning av garantipensjonen sammenlignet med avkortningen av særtillegget sikrer at alle får en viss gevinst av en eventuelt opptjent alderspensjon. For å få rett til full garantipensjon kreves det minst 40 års botid i Norge mellom 16 og 67 år.

Det skal foretas en levealdersjustering av pensjonen (§19-6 og § 20-12). I dette ligger at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder. Uttakstidspunktet er det tidspunkt vedkommende tar ut pensjon. For pensjonsrettigheter opptjent i det gamle systemet gjennomføres levealderjusteringen ved hjelp av et såkalt forholdstall, mens den gjennomføres ved hjelp av det såkalte delingstallet for rettigheter opptjent i det nye systemet. Forholdstall og delingstall beregnes av NAV for hvert fødselskull basert på statistikk om utviklingen i forventet levealder i den norske befolkningen. Ved levealdersjusteringen tas det ikke hensyn til forskjeller i forventet levealder mellom menn og kvinner. Også nivået på garantipensjonen er gjenstand for levealdersjustering.

Alderspensjon kan tidligst tas ut ved fylte 62 år og senest ved fylte 75 år. Forholdstall og delingstall avspeiler den gjenstående forventede levealderen på uttakstidspunktet slik at de samlede pensjonsytelsene den enkelte kan forvente å motta skal bli de samme uansett om man velger å ta ut pensjonen tidlig eller sent. Dette har i sin tur gjort det mulig å åpne for at man fritt kan kombinere uttak av pensjon med fortsatt arbeid – fulltid eller deltid. Det er likevel ikke alle som kan starte uttaket av alderspensjon fra fylte 62 år. Det er lagt inn en sperre som skal sørge for at personer med lav opptjening ikke kan starte uttaket av pensjon så tidlig at ytelsen fra fylte 67 år blir lavere enn den garanterte minsteytelsen (§19-11 og §20-15). Pensjonen kan for øvrig tas ut med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent etter den enkeltes valg (§ 20-14). Man kan endre uttaksprosenten en gang i året.

Fra 2011 ble det videre innført et nytt prinsipp for regulering (indeksering) av løpende pensjonsytelser. Fra og med uttakstidspunktet oppreguleres den løpende alderspensjon med utviklingen i grunnbeløpet (G) fratrukket 0,75 prosentpoeng. Dette betyr at den enkelte alderspensjonisten vil få en noe svakere inntektsutvikling enn gjennomsnittet for lønnstakerne. Metoden for reguleringen av løpende pensjon ble endret av Stortinget i 2021 slik at den årlige reguleringen nå skjer ved et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten. Den nye reguleringsmekanismen gjør at pensjonistene kommer bedre ut i perioder der reallønnsveksten i samfunnet er svak, mens de kommer dårligere ut i perioder med en rask reallønnsvekst.

Innføringen av levealdersjustering og bestemmelsen om underregulering av løpende pensjonsytelser er de to viktigste innstrammingstiltakene i pensjonsreformen som bidrar til å dempe veksten i utgiftene til alderspensjon sammenlignet med en uendret videreføring av det gamle pensjonssystemet.

• alderspensjon
• levealdersjustering
• grunnbeløpet