ottomotor

Forbrenningen i en ottomotor foregår svært hurtig ved tilnærmet konstant volum, hvoretter stempelet skyves ned av det høye trykket som forbrenningsgassene danner, slik at arbeidsprosessen i sylinderen kan idealiseres av en ottoprosess. En ottoprosess bruker teoretisk og i praksis mer drivstoff enn en dieselprosess, men en bensinmotor er billigere å produsere og veier mindre enn en dieselmotor med samme effekt.

Bruk av flytende brennstoff (bensin eller etanol) krever en forstøvningsinnretning i form av en forgasser eller innsprøytningsdyser. Brennstoff og luft må være ferdig blandet før det antennes.

På grunn av ottomotorens urene avgasser og det overveldende antall motorer, er den kommet sterkt i søkelyset som kilde til luftforurensning, og er i de fleste industriland belagt med lover som i økende grad begrenser mengden av utslipp. Dette har etter hvert medført at vanlige firetakts bensinmotorer i personbiler i dag har svært rene avgasser. Helt rene avgasser består kun av karbondioksid og vanndamp. Ottomotorer som går på bensin har høye utslipp av karbondioksid og bidrar derfor til global oppvarming.

Alternativer med lavere netto utslipp av karbondioksid er blant annet etanol eller innblanding av etanol i bensinen, gassdreven ottomotor, dieselmotor og elektromotor drevet av strøm fra batteri eller brenselcelle. Hybriddrift med både ottomotor og elektromotor reduserer også drivstofforbruket og dermed utslippet av karbondioksid.

Navnet skriver seg fra den tyske ingeniøren Nikolaus August Otto (1832–1891), som i 1863 utviklet en atmosfærisk gassmotor. Den ble produsert i samarbeid med Eugen Langen (1833–1895) og Gottlieb Daimler. Deutz gassmotorfabrikk ble dannet i 1872, og der bygde Otto i 1876 den første motoren etter firetaktsprinsippet og med kompresjon av arbeidsmediet. Firetaktsprinsippet ble beskrevet i 1861 av den franske ingeniøren Alphonse Eugène Beau de Rochas (1815–1893).

I motsetning til dieselmotoren komprimerer ottomotoren, i hvert fall mot slutten av kompresjonsslaget, en brennbar gassblanding, og forbrenningen innledes av en tidsstyrt fremmedtenning, for eksempel en gnist fra en tennplugg. Daimler innså motorens muligheter til å konstrueres for høye turtall, og derved gi en tilstrekkelig ytelse ved liten vekt, og han bygde sammen med Wilhelm Maybach den første motorsykkel (1885) og motorvogn (1886) drevet med en forbrenningsmotor. Ottomotoren er fremdeles den dominerende type forbrenningsmotor.

• forbrenningsmotor