sommerfugler – Store norske leksikon

Silkespinnerens spinnekjertler skiller ut en væske som stivner til silke i luft. Kokongen bygges av slike silketråder.

Silkespinnerens kokong

Av butterflyarc.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Sommerfugler er en orden av insekter, som i voksent stadium kjennetegnes av at vinger og kropp er dekket av små støvlignende skjell. De har oftest to par vinger der skjellene utgjør et mønster som kan variere fra helt klare til dusere farger. Sommerfugler har store fasettøyne, lange antenner og vanligvis en lang sugemunn som er rullet opp under hodet når den ikke er i bruk. Alle sommerfugler er først larver før de blir pupper og deretter voksne sommerfugler.

Faktaboks

Vitenskapelig navn: Lepidoptera

Sommerfugler finnes i de fleste miljøer på land, og lever på alle kontinenter bortsett fra i Antarktis. Det finnes omtrent 180 000 beskrevne arter av sommerfugler i verden, og over 2300 av disse er funnet i Norge. Rundt 100 av sommerfuglartene i Norge er store og fargerike dagsommerfugler, mens hovedandelen er små, nattaktive sommerfugler.

Sommerfugler deles i dagligtalen ofte opp i uformelle grupper basert på utseende og adferd heller enn slektskapet mellom artene. De uformelle gruppene er blant annet «møll» om små nattaktive sommerfugler, «nattsvermere» om større nattaktive sommerfugler, «storsommerfugler» for store dag- og nattaktive sommerfugler, og «småsommerfugler» for de små sommerfuglene.

Beskrivelse

Sommerfuglenes sugesnabel brukes til å suge næring, men kveiles opp under hodet når den ikke er i bruk.

Sugesnabel

Av Per Harald Olsen/NTNU.

Lisens: CC BY SA 3.0

Sommerfugler med sugesnabel har den kveilet opp når den ikke er i bruk. Bildet er tatt med elektronmikroskop.

Sugesnabel hos nebbmott

Av Louisa Howard/Dartmouth Electron Microscope Facility.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Hodet

Det lille hodet har et stort, halvkuleformet fasettøye på hver side. Følehornene er hos dagsommerfuglene kølleformet, hos de øvrige gruppene enten tråd-, snor-, kam- eller fjærformete antenner. De fleste har reduserte overkjever og forlengede underkjever som på innsiden har en langsgående renne. De to kjevene holdes sammen ved en låsmekanisme og danner til sammen en hul snabel som strekkes ut når den suger nektar, og er opprullet under hodet i hvilestilling. Noen primitive sommerfugler har bitemunn.

Vinger

De fleste har to par hinneaktige vinger, som kan ha forskjellig form og størrelse. Hos noen har hunnen reduserte vinger eller kan være helt uten. Vingeflaten avstives av et ribbenett («årenett»), og forgreningen i ribbenettet kan ofte brukes til å bestemme systematisk gruppering. Ved flukt beveges for- og bakvinger synkront, og disse er koblet sammen ved hjelp av forskjellige mekanismer. Disse har også vært brukt til å inndele sommerfuglene i underordener.

Skjell

Vingenes over- og underside er dekket med rekker av flate skjell som ligger over hverandre som takstein, og som lett faller av. Det enkelte skjell smalner av mot basis til en stilk og er festet til vingen ved en liten begerformet skjellbelg.

Farger og feromoner

Sommerfuglenes fargeprakt beror enten på fargestoff (gult, brunt, rødt, hvitt, grønt) i skjellene, eller den er optisk betinget (interferens) og skyldes finere strukturer i skjellet. Begge kjønn har også duftskjell forbundet med kjertler som produserer duftstoffer, feromoner. Hos hunnen tjener de til å lokke hannen, ofte over store avstander; hos hannen er de i funksjon under selve paringsleken.

Levevis

Sommerfugler finnes i de aller fleste miljøer på land, og på alle kontinenter med unntak av Antarktis. Sommerfugler har fullstendig utvikling og gjennomgår larvestadium og puppestadium før de blir voksne. De ulike stadiene er svært forskjellige, både i utseende og levemåte.

Utvikling

Sommerfugler gjennomgår fullstendig utvikling, fra larvestadiet, til puppe, til imago.

Metamorfose hos sommerfugl

Av Mathisa_s.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sommerfuglhunner legger egg et sted der larvene har tilgang til mat så fort de er klekket, ofte direkte i vertsplanten. Eggene har hardt skall og er varierende i form og farge, ofte med opphøyde ribber. Antall egg varierer fra noen hundre til over tusen avhengig av arten. Utvikling fra egg til voksen sommerfugl kan ta mellom tre uker for noen arter og opp til tre år for andre.

Eggene klekkes til sommerfugllarver med velutviklede tyggende munndeler og 12 eller 13 kroppsledd. På hver side av hodet sitter vanligvis seks punktøyne. Fullvoksne larver kan ha en lengde fra 3 til 150 millimeter avhengig av arten. Sommerfugllarver er en variert gruppe, og de forskjellige artene er tilpasset miljøet de lever i, fra små glatte larver som lever innelukket i blader, til store fargerike larver med gifthår. Mange larver har ett par leddede føtter på de tre første kroppsleddene, i tillegg til fire vorteformede, korte bukføtter på 3. og 6. bakkroppsledd. På siste ledd har mange larver også et par analføtter. Målere har kun analføtter og vorteføtter på 6. bakkroppsledd, og beveger seg derfor på en måte som om de «måler» underlaget.

De fleste sommerfugllarver spinner silke fra spinnkjertler ved underleppen. Silken brukes både til feste og til beskyttelse. Hos arter der larvene lever sammen i større antall, som hos spinnere, spinner larvene et større felles spinn hvor de oppholder seg. Sekkspinnernes larver spinner et hylster som de kler utvendig med barnåler, blader og lignende, og som de bærer med seg før de forpupper seg.

Etter larvestadiet forpupper den seg, oftest til mumiepuppe (se insekter). Dagsommerfuglenes pupper er festet på overjordiske plantedeler, de er lyse, til dels metalliske og har kammer og pigger. Nattsommerfuglenes pupper er oftest glatte og mørkebrune. De ligger i jorden, under bark, steiner og liknende. Hos mange sommerfugler spinner larven en kokong, og inne i denne skjer forpuppingen, slik det for eksempel skjer hos silkespinner.

De fleste sommerfugler har én generasjon om året, noen har to, andre bruker flere år til sin utvikling.

Systematikk

Systematikken er vanskelig, og i enkelte grupper brukes kjønnsorganenes form til bestemmelsen.

Tidligere ble sommerfugler delt i storsommerfugler (Macrolepidoptera) og småsommerfugler (Microlepidoptera). Storsommerfuglene ble videre delt inn i dagsommerfugler og nattsommerfugler, og småsommerfuglene i en rekke grupper, blant annet viklere, møll og halvmøll (pyralider).

Skade og nytte

Til de fleste grupper hører arter som er skadedyr for jord-, hage-, skogbruk, lagrede fødevarer, ullstoffer og annet. Av nyttige sommerfugler er silkespinneren best kjent.

Les mer i Store norske leksikon

insekter

Litteratur

Aarvik, Leif m.fl.: Catalogus Lepidopterorum Norvegiae = Katalog over Norges sommerfugler, 2000
Carter, David J.: Sommerfugler fra hele verden, 1994
Tolman, Tom: Butterflies of Britain & Europe, 1997
Trolle, Lars & Irene Inman Tjørve: Sommerfugler i Norge og Nordvest-Europa, 1999

Sommerfugler. 1) Svalestjert, Papilio machaon. – 2) Apollosommerfugl, Parnassius apollo. – 3) Stor kålsommerfugl, Pieris brassicae, hann. – 4) Aurorasommerfugl, Anthocharis cardamines, hann. – 5) Myrgulvinge, Colias palaeno. – 6) Sitronsommerfugl, Gonepteryx rhamni. – 7) Sørgekåpe, Nymphalis antiopa. – 8) Dagpåfugløye, Vanessa io. – 9) Neslesommerfugl, Nymphalis urticae. – 10) Aglajasommerfugl, Argynnis aglaja. – 11) Adippeperlemorvinge, Argynnis adippe. – 12) Flekket ringvinge, Pararge aegeria. – 13–14) Idasblåvinge, Plebeius idas, hann, hunn. – 15–16) Oransjegullvinge eller østlandsk gullvinge, Lycaena virgaureae, hann, hunn. – 17) Engsmyger, Ochlodes venatus. – 18) Bakkesmyger, Pyrgus malvae. – 19) Dødninghode, Acherontia atropos. – 20) Ligustersvermer, Sphinx ligustri. – 21) Furusvermer, Hyloicus pinastri.

Sommerfugler

Av KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk
– 22) Vanlig eller smalkantet humlesvermer, Hemaris tityus. – 23) Stor gaffelstjert, Cerura vinula. – 24) Oksehodespinner, Phalera bucephala. – 25–26) Nattpåfugløye, Saturnia pavonia, hann, hunn. – 27–28) Eikespinner, Lasiocampa quercus, hann, hunn. – 29–30) Børstespinner eller høstbørstespinner, Orgyia antiqua, hann, hunn. – 31) Vanlig båndfly, Noctua pronuba. – 32) Celsiusfly, Staurophora celsia. – 33) Kappefly eller vanlig kvistfly, Xylena vetusta. – 34) Hagtornfly eller irrfly, Allophyes oxyacanthae. – 35) Gammafly, Autographa gamma. – 36) Rødt ordensbånd, Catocala nupta. – 37) Blått ordensbånd, Catocala fraxini. – 38) Dagsommerfuglmåler eller kjempebladmåler, Geometra papilionaria. – 39–40) Stor frostmåler, Erannis defoliaria, hann, hunn. – 41) Rutet buskmåler, Semiothisa clathrata. – 42) Sitronmåler, Opisthograptis luteolata. – 43) Stor bjørkemåler, Biston betularia. – 44) Blåbærmåler, Lygris populata. – 45) Furumåler, Bupalus piniaria. – 46) 6-flekket bloddråpesvermer, Zygaena filipendulae. – 47) Metallvingesvermer eller grønn metallsvermer, Adscita statices. – 48) Stor bjørnespinner, Arctia caja. – 49) Stor ospeglassvinge, Sesia apiformis. – 50) Tredreper, Cossus cossus. – 51–52) Spøkelsessvermer eller spøkelsesroteter, Hepialus humuli, hann, hunn.

Sommerfugler

Av KF/Store norske leksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Faktaboks

Vitenskapelig navn: Lepidoptera
Artsdatabanken-ID: 101
GBIF-ID: 797

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sommerfugler

Julie Sørlie Paus-Knudsen

Stipendiat, Universitetet i Oslo