stikkmygg

Stikkmygg er lette å kjenne igjen på sin smale kropp, tynne bein, lange følere og ikke minst sin lange stikke- og sugesnabel. Vingenes ribber er forsynt med små skjell. Størrelsen er som regel 5–8 millimeter, men noen arter kan bli så små som 2 millimeter og andre så lange som 19 millimeter.

Hanner av stikkmygg har lange hår på antennene sine, i motsetning til hunnene som har korte. Man kan si at antennene fungerer som ører og at hannene hører hvor hunnene er ved at hårene på antennene deres oppfatter vingeslagene til hunnene. Dette er viktig for formering hos stikkmygg.

De samles vanligvis i store svermer som danser opp og ned i luften. På fuktige myrstrekninger kan stikkmygg om sommeren være så tallrike at det er vanskelig for mennesker å ferdes der.

Stikkmygg har en stor økologisk betydning som pollinatorer – de spiser nektar og andre plantesafter og bidrar dermed til pollinering av vertsplanten; matkilde for andre arter som fugler, frosker, edderkopper og øgler, og vektorer for patogener som rammer dyreliv og mennesker.

Lukt er den viktigste faktoren som gjør at hunnmyggen finner sitt blodmåltid. I tillegg orienterer stikkmygg seg ved hjelp av synet og ved å registrere varmeutstråling fra vertsdyrene.

Det har vist seg vanskelig å avdekke hvordan stikkmygg lukter seg fram og hvorfor noen mennesker blir mer stukket av mygg enn andre. En av årsakene er at luktsystemet hos stikkmygg er veldig spesialisert og annerledes enn hos de fleste andre dyr. Forskere som har studert gulfebermygg har vist at stikkmyggens luktsystem er organisert slik at myggen ikke er så god på å skille ulike duftstoffer, men kan peile seg inn på et blodmåltid blant et hav av forskjellige duftstoffer. Dette er i motsetning til de fleste andre dyr som kan skille på ulike lukter.

Forskningen har foreløpig ikke gitt noe klart svar på hvorfor noen mennesker blir mer stukket enn andre, men det fins noen pekepinn:

• Melkesyre har vist seg å være tiltrekkende for mygg.
• Bakterier på huden kan spille en rolle. Personer med et større mangfold av bakterier, det vil si flere ulike arter, kan være mindre attraktive for myggen. Bakteriefloraen på huden er avhengig av ulike faktorer som gener, alder og immunsystem. I tillegg bruker vi produkter på huden som også avgir lukt og kan påvirke bakteriene.
• Karbondioksid (CO₂) som vi puster ut er viktig for at myggen skal finne oss. Noen forskere foreslår at mengden CO₂ i pusten kan gjøre at myggen foretrekker noen framfor andre. Folk med høyere kroppsmasse kan være mer attraktive for stikkmygg på grunn av større overflate og mer CO₂ i pusten
• Varme. Når man trener kan man oppleve å være mer tiltrekkende for myggen, og det er fordi kroppen produserer mer varme. Når man er gravid er også som regel kroppstemperaturen noe høyere enn vanlig, og man kan være mer attraktiv for myggen.

• Aëdes
• fuglemygg
• liten husmygg
• stor husmygg
• Anophelini
• mygg

• Stikkmygg (Folkehelseinstituttet)
• Bærplukkersyke (Folkehelseinstituttet)
• Unlocking the mystery of how mosquitoes smell humans (The Rockefeller University)
• Myggen liker varme mennesker best (Ung.forskning.no)
• Overvåking av stikkmygg og sykdommer av det europeiske smittevernbyrået