taktil

Ting mennesker bruker i det daglige liv, som bestikk og pepperkvern, opplever man gjennom følesansen på forskjellige måter alt etter hva slags materiale gjenstandene er laget av. Flere sanser blir aktivert samtidig. For de gjenstandene man har mellom hendene eller bruker til å spise med, står det taktile sentralt i opplevelsen.

Skulpturer som er utformet som leke- og klatrestativ, kan stimulere sammensatte sanseinntrykk. Barns forståelse for form og volum, rom og flate, tyngde og letthet kan øke gjennom lek og bevegelse.

Isamu Noguchi og Finn-Henrik Bodvin har utført skulpturer som barn kan boltre seg i.

Universell utforming gjelder også malerier av Edvard Munch, som er blitt utført i spesielle versjoner. Teknikken som blir brukt, ligner på det taktile skrivesystemet punktskrift. Motivenes farger og penselstrøk er omdannet til opphøyde punkter, flater og linjer som mennesker både med og uten synsproblemer kan kjenne på med fingertuppene.

For personer med synshemning eller helt svekket syn er det utviklet taktile kart som kan forstås ved å la fingertuppene berøre kartenes overflate.

For smarttelefoner med trykkfølsom skjerm resulterer taktile fingertrykk på skjermen i digital respons.

Begrepet taktile verdier (på engelsk tactile values) ble tatt i bruk av Bernard Berenson. I The florentine Painters of the Renaissance (1896) hevder Berenson at barn lærer om tredimensjonal form ved å ta og føle på alle slags gjenstander.

I voksen alder glemmer man den tette forbindelsen mellom visuell erfaring og berøring som samlet gir forståelse av tredimensjonalitet. Men Berenson minner om at hver gang man som voksen ser på noe, kobler man automatisk synsinntrykket sammen med gjenstandens tredimensjonalitet.

For Berenson dreide taktile verdier seg om de egenskapene i et maleri som stimulerer berøringssansen, det vil si forståelsen av det tredimensjonale. Det var dette som var så spesielt med maleriet i Firenze, som oppstod i løpet av renessansen. Det innfridde kravet om at dets primære oppgave er å stimulere betrakterens forståelse av de taktile verdiene.

Hovedeksemplet på en maler som realiserte Berensons forståelse av taktile verdier, er Giotto di Bondone. I altertavlen Ognissanti Madonna fra rundt 1310 skaper de konkave og konvekse formene som er definert av skygge, lys og linjer, inntrykk av tredimensjonalitet.

• berøringsskjerm
• følebilder
• haptisk
• persepsjon
• taktilt kart

• Berenson, Bernard (1896). The florentine Painters of the Renaissance. New York: G.P. Putnam´s Sons
• Read, Herbert (1956). The Art of Sculpture. London: Faber and Faber