Tidlig kristendom regnes vanligvis fra Jesu korsfestelse rundt år 30 til begynnelsen av 300-tallet, da Romerriket offisielt aksepterte og omfavnet den nye troen.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Oldkirken
Kristendommen oppstod som en retning innenfor den antikke jødedommen i Judea og Galilea, og ble i utgangspunktet ikke oppfattet som en ny religion. Begrepet «kristendom» dukker først opp hos biskop Ignatius av Antiokia omkring år 110 evt. I det første århundre fantes det ulike jødiske retninger (fariseerne, saddukeerne og esseenere) som tolket Moseloven på ulike måter. Blant disse kan man også regne nasareerne – oppkalt etter Jesus fra Nasaret (Apostlenes gjerninger, kapittel 24, vers 5). De skilte seg fra andre jøder ved at de trodde at Jesus fra Nasaret var den lovede Messias. Denne troen baserte seg på Jesu forkynnelse og gjerning og i særlig grad på overbevisningen om at han hadde stått opp fra de døde og vist seg for sine tilhengere før han ble tatt opp til himmelen.
Selv om kristendommen startet som en jødisk sekt, fikk den snart et annet preg ved at den tidlig også inkluderte ikke-jøder. Det baserte seg på overbevisningen om at Jesus fra Nasaret ikke bare var jødenes Messias, men også frelser for alle folkeslag. Den unge Jesus-bevegelsen forkynte derfor budskapet om Jesus både for jøder og hedninger og spredte seg i store deler av Middelhavsområdet. Innen år 300 hadde kristendommen nådd hele Romerriket så vel som Persia, Sentral-Asia, India, Nubia og Den arabiske halvøy. Det var likevel bare i det østlige Middelhavet at kristne representerte en betydelig del av befolkningen, og det var lite som tilsa at de skulle bli den dominerende religionen i Romerriket, før keisermakten gjorde religionen til sin.
De viktigste kildene til tidlig kristendom er de nytestamentlige tekstene, i hovedsak skrevet i tidsrommet 50–100 evt., tekster fra tidlige kirkefedre, noen få referanser hos ikke-kristne forfattere samt funn av gamle, særlig gnostiske tekster i nyere tid.
Kommentarer (2)
skrev Niklas Karlsen
Hei, jeg lurte på om disse opplysningene er korrekte (fra avsnittet under "Tidlig uenighet"): «Helt fra de aller tidligste kildene fremstår kristendommen med grunnleggende forskjeller, som Paulus' uenighet med den eldste kristne menigheten i Jerusalem ledet av Jesu bror Jakob. Mens Jerusalem-menigheten ønsket å beholde Moselovens krav innen kristendommen, fikk Paulus gjennomslag for at dette ikke skulle gjelde ikke-jøder som omvendte seg.»?
Jeg er usikker på hvilke kilder opplysningene her baserer seg på, men når jeg leser Apostlenes gjerninger 15, så står det litt annerledes om uenigheten rundt hvordan moseloven skulle brukes inn mot hedningene.
For det første virker det ikke som at det var selve menigheten i Jerusalem som mente at ikke-jøder også måtte følge Moseloven, da det i vers 24 står at de som sa dette ikke hadde fått fullmakt fra menigheten i Jerusalen ("Fra oss har de ingen fullmakt"). Slik jeg leser teksten, så var det altså ikke Jerusalem-menigheten som sådan, som ønsket å beholde Moselovens krav. Det var riktignok "noen" fra menigheten (jf. vers 1 og vers 24). Disse beskrives som "fariseerflokken" i vers 5.
For det andre, så var det ikke Paulus alene som gjorde at det ble gjennomslag for at Moseloven ikke skulle følges av ikke-jøder, men Peter hadde det første innlegget (vers 7 til 11), og Jakob la frem forslaget til kompromiss (vers 13 til 21), selv om Paulus, sammen med Barnabas, var en viktig årsak til at spørsmålet ble tatt opp (vers 2). Det var altså menigheten i Jerusalem som selv bidro til å finne en løsning på problemet.
Jeg synes altså det virker som at teksten i artikkelen gir et uriktig bilde av hva som faktisk skjedde, i følge teksten i Apostlenes gjerninger kapittel 15.
skrev Reidar Hvalvik
Som relativet ny fagansvarlig fikk jeg i dag vite at din kommentar skrevet for et år siden ikke er besvart. Beklager dette. Til saken: Du har rett i at omtalen av uenigheten i den eldste kirke ikke samsvarer med fremstillingen i Apostlenes gjerninger. Den mangler med andre ord støtte i kildematerialet. Avsnittet i artikkelen vil bli redigert/nyskrevet.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.