transportbestilling

Transportbestilleren er medansvarlig for at transportoppdraget skjer på lovlig måte og må passe på at transportutøver overholder lover og regler som gjelder på transportområdet, blant annet forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler, kjøre- og hviletidsreglene, arbeidsmiljøloven og en rekke spesialregler avhengig av godstype, transportmiddel, med mer.

Transportbestiller har en viktig rolle i arbeidet med å sikre at gjennomføringen av transportoppdraget skjer slik at både sjåfør og gods kommer trygt frem til mottaker. Alle som bestiller transporttjenester må ha kjennskap til relevante lover og regler på transportområdet.

Krav til transporttjenester inneholder også miljøkrav. Bestilleren har gjerne sitt eget miljøregnskap hvor man også skal dokumentere utslipp og miljøforhold hos underleverandører. Kravene kan gjelde krav til motor, drivstoff, opplæring av sjåfører i miljøbevisst kjøring og måling av utslipp, energibruk med mer. I kravene kan det også være skadestatistikk og annet som kan påvirke kostnadsbildet.

Transportretten inneholder flere lover og regler for transportområdet. Noen lovkrav er obligatoriske, som gjør at brudd på disse kan medføre bøter eller straff. Godstransport på vei skal skje etter lov om vegfraktavtaler samt flere konvensjoner og avtalte regler. Yrkestransportloven regulerer yrkestransportområdet. Privatretten har lover, bestemmelser og avtaler som regulerer forholdet mellom de ulike aktørene. Sjøloven og vegfraktloven har privatrettslige lover som gjelder også utenfor landets grenser, fordi de er basert på internasjonale konvensjoner, som igjen er avtalte plikter og rettigheter for aktørene.

Incoterms, utarbeidet av det internasjonale handelskammeret, er en oversikt over ulike leveringsbetingelser som gjelder i godstransport. Reglene skiller mellom selgers risiko og kostnadsansvar og kjøpers risiko og kostnadsansvar. Videre deler Incoterms ansvaret på fortransport, hovedtransport og ettertransport. Dersom godset går tapt eller skades gjelder det å ha klarhet i hvem som har ansvaret. Ofte skjer tap eller skade ved lossing og lasting, som kan være «gråsoner» med uklart ansvar. Man bør ha et tydelig ansvarsbytte også av hensyn til eventuelt forsikringsoppgjør. Det er mange eksempler på at små feil kan utgjøre skader for betydelige beløp. Feil på kjøleanlegg kan bety at medisiner, matvarer og andre varer med tydelige temperaturkrav må destrueres.

Incoterms er en internasjonal standard som benyttes til å tolke partenes ansvar. Incoterms har flere typer leveringsbetingelser. Eksempler:

• Ex Works: kjøperen skaffer transport, betaler alle kostnader og har totalansvar for transporten.
• FCA (Free Carrier): selger leverer varene på avtalt sted og har totalansvar for transporten.
• FAS (Free Alongside Ship): selger leverer varene til skip i angitt havn og betaler eksportfortolling. Kjøper ordner transporten og er ansvarlig for transporten.
• FOB (Free on Board): selger er ansvarlig inntil varene er levert ombord i skipet og ordner eksportfortolling. Kjøper har samme ansvar som ved FAS.

Incoterms deles gjerne i fire grupper for regelverk med detaljert ansvar for kjøper og selger. For alle som eksporterer eller importerer varer er kunnskap om dette regelverket meget viktig. Risikoen ligger i detaljene i avtalen.

Transportbestiller må kontrollere at sjåførene har allmenngjort lønn og arbeidsvilkår. Videre kontrollere at oppdraget utføres etter regelverket for sjåførers arbeidstid og kjøre- og hviletid.

Varemottak skal ha forsvarlig arbeidsmiljø og et HMS-system. Avsender er oppdragsgiver og må sjekke at godset er lastet opp i henhold til regelverk og beskrivelse i fraktbrev.

• spedisjon

• Einar Spurkeland, Transportbestilleren, Fagbokforlaget 2018