vannforsyning

I Norge benyttes vesentlig overflatevann til vannforsyning, men interessen for grunnvann er økende. Det er bygd flere større drikkevannsforsyningsanlegg, spesielt i Indre Østlandet, som er basert på pumping av vann fra brønner i løsmasser ved større elver. Fortsatt utgjør vannforsyning fra overflatevann det største volumet i Norge, men i antall kilder er nok grunnvann større. Dette fordi mange lokale vannkilder oftere er borebrønner, mens de største byene forsynes fra store innsjømagasin (spesielt Maridalsvannet i Oslo og Jonsvatnet i Trondheim).

Sikker og god vannforsyning er helt avgjørende for at vi skal fungere i dagliglivet. Ett av de dyreste investeringsprosjektene i Oslo er etableringen av ny reservevannforsyning. Den er planlagt med lange overføringer av innsjøvann fra Holsfjorden. De store investeringene begrunnes med at kun én vannkilde og ett vannverk som skal forsyne mer enn 90 prosent av Oslos befolkning gjør vannforsyningen svært sårbar.

I Norge er bergartene for det meste lite porøse, og grunnvann i fjell forekommer derfor vesentlig i sprekksystemer. Boring i fjell gir vanligvis ikke så store vannmengder at større vannforsyningsanlegg kan baseres på slike borebrønner. Imidlertid er det i landdistriktene anlagt et stort antall (70 000–100 000) borebrønner i fjell, og disse gir utmerket drikkevannsforsyning for mindre anlegg til forsyning av husholdninger, gårdsbruk med mer. Borebrønner i fjell er vanligvis 20–100 meter dype. Grunnvann gir ofte sikker og god vannkvalitet, men de lokale geokjemiske forholdene kan gi naturlig forhøyede nivåer som overstiger grenseverdiene for en del grunnstoff (for eksempel fluor, jern-mangan eller tungmetaller).

For flere øysamfunn langs norskekysten har det vært utfordrende å sikre tilgang til tilstrekkelig vannforsyning med god nok kvalitet. Kombinasjoner av cisterner for å samle regnvann og avsaltingsanlegg er etablert på enkelte øyer der grunnvannet er for salt til å brukes direkte.

Tilgang på ferskvann er sentralt i bærekraftig utvikling, og omtales gjerne som vann-mat-energi-koblingen (engelsk water-energy nexus). Etterspørselen etter alle tre komponenter øker i de fleste land, drevet av en økende befolkning, rask urbanisering, endret kosthold og økonomisk vekst. Landbruk er den største forbrukeren av verdens ferskvannsressurser (over 70 prosent). De tette koblingene krever bærekraftige tilnærminger for å sikre vann- og matsikkerhet, blant annet med bærekraftig landbruk og energiproduksjon over hele verden.

Rent vann, gode sanitærforhold og bærekraftig vannforvaltning utgjør bærekraftsmål nr. 6, fordi tilgangen på nok rent ferskvann er blant de viktigste forutsetningene for god helse.

I flere land og mange folkerike regioner meldes det om vannknapphet som følge av fortsatt vannforurensing, overforbruk og ikke bærekraftig vannforvaltning. I mange av verdens største grunnvannsakviferer er vannuttaket altfor stort. I deler av Kina synker grunnvannsspeilet som følge av større vannuttak enn tilsiget fra overflaten over tid.

Alle land er forpliktet til å rapportere data om sitt vannforbruk, som grunnlag for FNs indikator på vannstress, som uttrykker om vannforbruket er bærekraftig. FN regner at land med vannknapphet over tid forbruker mer enn 25 prosent av de tilgjengelige ferskvannsressursene. En rekke av de mest folkerike områdene i verden (India) eller land med betydelig jordbruksproduksjon som forutsetter omfattende irrigasjon, scorer høyt på FNs indikator på vannknapphet. Siden Norge importerer betydelige mengder med jordbruksprodukter fra slike områder, så slår dette ut på den norske spilloverindeksen til FN (negativ påvirkning på andre lands bærekraft).

Klimaendringene med lengre tørker (perioder med lite nedbør), økt fordamping, økt behov for vanning og økt vannforbruk til energiproduksjon eller kjøling har gjort at tilgang på ferskvann har nådd kritisk lave nivåer flere steder. Eksempler på dette i nyere tid er blant annet fra California (USA), Cape Town (Sør-Afrika) og Uruguays hovedstad Montevideo, der myndighetene sommeren 2023 infiltrerte så mye brakkvann at vannforsyningen ble helsefarlig.

Ifølge FN bor cirka 2,3 milliarder av jordas befolkning i områder med mangelfull vannforsyning, hvorav 732 millioner bor i områder der vannforsyningen er kritisk dårlig (tall fra 2021). Per 2017 var så mange som 129 land heller ikke i rute mot en bærekraftig forvaltning av sine vannressurser til 2030, noe som er en forutsetning for mange velferdsgoder.