vannmagasin (kraftverk)

Det nest største reguleringsmagasinet i volum, og desidert største i areal er imidlertid Enaresjøen som ligger nord i Finland. Enare bidrar med regulerbar vannføring til flere kraftverk inkludert flere norske i Pasvikelva.

Flere vannmagasin i Norge har vært regulert i godt over 100 år. Et av de eldste som fortsatt benyttes til både drikkevann og vannkraft er innsjøen Farris.

Flere av de høytliggende innsjømagasinene i Norge som utnyttes til vannkraft, har store forskjeller i vannstanden over året. Konsesjonsvilkårene begrenser høyeste (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV). Dette varierer fra mindre enn én meter til over 100 meters reguleringshøyde. Av de største reguleringsmagasinene i tabellen over, har Vatndalsvatnet den høyeste reguleringshøyden med inntil 140 meter, mens Storglomvatnet har 125 meter og Blåsjø 105 meter. I Mjøsa er dette begrenset til 3,6 meter. Det store innsjøarealet til Mjøsa gir allikevel et av de største reguleringsvolumene i Norge.

Før den nye energiloven i 1990 tappet regulantene ned vannstanden fram mot snøsmeltingen om våren, før de ble fylt opp igjen utover sommeren. I senere år har økt kraftutveksling, klimaendringer og endringer i energisystemet medført at mange magasiner i Norge tappes annerledes.

Norge har mer enn 50 prosent av den regulerbare vannkraften i Europa. Dette skyldes mange store magasiner og kraftig utbygd vannfallsenergi som bidrar med stor fleksibilitet (effektkjøring) til el-kraftsystemet. Mer enn 87 TWh kan magasineres i de norske vannmagasinene i oppstrøms vannkraftverk. Samtidig har Norge relativt lite pumpekraft sammenlignet med andre land i Europa. Derfor er oppfylling av vannmagasinene i stor grad avhengig av vannets kretsløp.

Dammer og neddemte områder i og rundt vannmagasiner kan gi betydelige miljøpåvirkninger dersom de ikke avbøtes med tilstrekkelige miljøtiltak. Tilsvarende kan vann som ledes bort fra utløpselver i tunneler for drikkevann eller kraftproduksjon medføre økologiske og andre miljøeffekter på landskap og friluftsliv. Fiskeutsetting har historisk vært ett av de vanligste miljøtiltakene i norske reguleringsmagasiner. I tråd med EUs vanndirektiv tilstrebes det framover å innføre miljøtiltak som sikrer selvreproduserende fiskebestander og samtidig ivaretakelse av det biologiske mangfoldet.

I Norge er vannkraft den dominerende samfunnsnytten av vannmagasiner, særlig for de største. I motsetning til mange andre land kommer drikkevannsforsyning i Norge i stor grad fra overflatevann – drikkevannsmagasiner. Eksempler på slike er Jonsvatnet (Trondheim) og Maridalsvatnet (Oslo). En del vassdragskonsesjoner er også gitt for å demme opp magasiner til settefiskanlegg og akvakultur.

I mange andre land er det vanligere med flerbruksmagasiner, med mer kompleks bruk til jordbruksvanning (irrigasjon), friluftsliv, vannkraft og annen vannforsyning.

Historisk sett var mange av de eldste dammene og magasinene i Norden etablert for tømmerfløting. Disse hadde da egne damvoktere.

• dam – demning
• effektkjøring – kraftverk
• habitatødeleggelse
• hydromorfologi

• NVE atlas – dammer og magasin i Norge
• ICOLD – The World Register of Dams (mer enn 58 000 dammer/magasin)
• Vann-Nett – informasjon om økologi og påvirkninger i norske vannforekomster

• Bakken, Tor Haakon med flere (2016). Miljøvirkninger av effektkjøring: Kunnskapsstatus og råd til forvaltning og industri. CEDREN rapport
• Halleraker, Jo Halvard med flere (2016). Common Understanding of Using Mitigation Measures for Reaching Good Ecological Potential for Heavily Modified Water Bodies – Part 1: Impacted by water storage. JRC report no 28413
• Rognerud, Sigurd og Brabrand, Åge (2010). HydroFish-prosjektet: Sluttrapport for undersøkelsene 2007–2010, NIVA-rapport L.NR. 6082-2010