Hopp til innhold

Amarantfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amarantfamilien
Nomenklatur
Amaranthaceae
Juss.
Populærnavn
amarantfamilien
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøete blomsterplanter
KlasseTofrøbladete blomsterplanter
OrdenNellikordenen
Økologi
Antall arter: ca. 2500
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Amarantfamilien (Amaranthaceae) er en plantefamilie i nellikordenen, (Caryophyllales). Den tidligere meldefamilien (Chenopodiaceae) er nå inkludert i denne familien.

De er som regel urter, men det er også noen busker, små trær og lianer. Haloxylon ammodendron kan bli 12 m høy. Bladene sitter nesten alltid spredt, og akselblad forekommer ikke. Artene i den gamle meldefamilien er mer eller mindre sukkulente. Den gamle amarantfamilien har, ofte fargerike, blomster som sitter i tette hoder eller aks, mens meldefamilien har små, grønne blomster. Omtrent 500 arter i familien har C4-fotosyntese; det er omtrent en tredjedel av alle slike plantearter. Omtrent 510 arter, de fleste fra meldefamilien, er halofytter som trives i saltholdig jord på havstrender og i ørkener.

Amarantfamilien i snever betydning er vanligst i tropene, mens meldefamilien er vanligst i tørre strøk i tempererte og subtropiske områder. Meldefamilien er rikest utviklet i ørkenbeltet fra Sahara til Sentral-Asia, men det er også mange arter i Australia. Sukkulente arter fra meldefamilien utgjør en stor del av biomassen i ørkenene i Sentral-Asia.

Noen arter, som spinat og bete, brukes som grønnsaker. Det meste av sukkeret som spises i Europa kommer fra sukkerbete. Mange har spiselige frø, for eksempel meldestokk og quinoa. Enkelte arter, blant annet i slektene Amaranthus og Celosia, dyrkes som prydplanter, mens noen er plagsomme ugras.

Systematikk

[rediger | rediger kilde]
Kladogram

I eldre systematikk, som Cronquist-systemet, var amarantfamilien og meldefamilien to adskilte familier. Fylogenetiske studier viste at gruppen som nå kalles Polycnemoideae er søstergruppen til både resten av meldefamilien og amarantfamilien. For å få en naturlig gruppe måtte familiene slås sammen. Amaranthaceae er det eldste navnet og har prioritet. Dette er gjennomført i APG II- og APG III-systemene.

Den utvidede amarantfamilien omfatter ca. 2500 arter fordelt på ca. 180 slekter. Det er ikke enighet om antall underfamilier, men tabellen nedenfor viser et forslag fra Müller og Borsch (2005). Amaranthoideae og Gomphrenoideae tilsvarer den gamle amarantfamilien, mens de andre åtte omfatter arter fra meldefamilien.


Underfamilie Slekter
Amaranthoideae Achyranthes, Achyropsis, Aerva, Allmania, Allmaniopsis, Amaranthus, Arthraerua, Bosea, Calicorema, Celosia, Centema, Centemopsis, Centrostachys, Chamissoa, Charpentiera, Chionothrix, Cyathula, Dasysphaera, Deeringia, Digera, Eriostylos, Henonia, Herbstia, Hermbstaedtia, Indobanalia, Kyphocarpa, Lagrezia, Lecosia, Leucosphaera, Lopriorea, Marcelliopsis,Mechowia, Nelsia, Neocentema, Nothosaerva, Nyssanthes, Omegandra, Pandiaka, Pleuropetalum, Pleuropterantha, Polyrhabda, Pseudosericocoma, Psilotrichopsis, Psilotrichum, Ptilotus, Pupalia, Rosifax, Saltia, Sericocoma, Sericocomopsis, Sericorema, Sericostachys, Stilbanhtus, Trichuriella, Volkensinia
Gomphrenoideae Alternanthera, Blutaparon, Froelichia, Froelichiella, Gomphrena, Gossypianthus, Guilleminea, Hebanthe, Hebanthodes, Irenella, Iresine, Lithophila, Pedersenia, Pfaffia, Pseudogomphrena, Pseudoplantago, Quaternella, Tidestromia, Woehleria, Xerosiphon
Betoideae Acroglochin, Aphanisma, Beta, Hablitzia, Oreobliton, Patellifolia
Camphorosmoideae Bassia, Camphorosma, Chenolea, Didymanthus, Dissocarpus, Enchylaena, Eokochia, Eremophea, Eriochiton, Grubovia, Maireana, Malacocera, Neobassia, Neokochia, Osteocarpum, Roycea, Sclerolaena, Sedobassia, Spirobassia, Threlkeldia
Chenopodioideae Archiatriplex, Atriplex, Axyris, Baolia, Blitum, Ceratocarpus, Chenopodiastrum, Chenopodium, Cycloloma, Dysphania, Exomis, Extriplex, Grayia, Halimione, Holmbergia, Krascheninnikovia, Lipandra, Manochlamys, Microgynoecium, Micromonolepis, Oxybasis, Proatriplex, Spinacia, Stutzia, Suckleya, Teloxys
Corispermoideae Agriophyllum, Anthochlamys, Corispermum
Polycnemoideae Hemichroa, Nitrophila, Polycnemum, Surreya
Salicornioideae Allenrolfea, Arthrocnemum, Halocnemum, Halopeplis, Halostachys, Heterostachys, Kalidium, Microcnemum, Salicornia, Sarcocornia, Tecticornia
Salsoloideae Anabasis, Arthrophytum, Caroxylon, Climacoptera, Cornulaca, Cyathobasis, Fredolia, Girgensohnia, Halarchon, Halimocnemis, Halocharis, Halogeton, Halothamnus, Haloxylon, Hammada, Horaninowia, Iljinia, Kali, Kaviria, Lagenantha, Nanophyton, Noaea, Nucularia, Ofaiston, Petrosimonia, Piptoptera, Physandra, Pyankovia, Rhaphidophyton, Salsola, Sympegma, Traganum, Traganopsis, Turania, Xylosalsola
Suaedoideae Bienertia, Suaeda

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • «Amaranthaceae». APWEbsite. Besøkt 10. februar 2016. 
  • K. Müller og T. Borsch (2005). «Phylogenetics of Amaranthaceae using matK/trnK sequence data: evidence from parsimony, likelihood and Bayesian approaches». Annals of the Missouri Botanical Garden. 92 (1): 66–102. ISSN 0026-6493. JSTOR 3298649. 
  • I. Sánchez del-Pino, T. Borsch og T.J. Motle (2009). «trnL-F and rpl16 sequence data and dense taxon sampling reveal monophyly of unilocular anthered Gomphrenoideae (Amaranthaceae) and an improved picture of their internal relationships». Systematic Botany. 34 (1): 57–67. ISSN 1548-2324. doi:10.1600/036364409787602401. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amarantfamilien&oldid=19193062»