Anguimorpha

Anguimorpha
	Gouldvaran (Varanus gouldii)
	Nomenklatur
	Anguimorpha; Fürbinger, 1900
	Hører til
	skjellkrypdyr, ; diapsider, ; amnioter
	Økologi
Antall arter:	ca. 200
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	store deler av verden
	Inndelt i
	giftøgler; kinesisk krokodilleøgle; stålormer; varanfamilien; xenosaurier;

Anguimorpha er en gruppe skjellkrypdyr som blant annet omfatter vår hjemlige stålorm og den største av alle øgler, komodovaranen. Utbredelsen omfatter nesten hele verden, og kroppsbygning og levevis varierer mye.

En trodde tidligere at giftøglene var de eneste øglene som kunne produsere gift, men giftkjertler er nå også påvist blant annet hos varaner.^[1] Noen systematikere plasserer derfor Anguimorpha sammen med Iguania og slanger i gruppen Toxicofera.^[2]

Systematikk og evolusjon

Følgende kladogram bygger på en morfologisk studie av nålevende og utdødde arter publisert av Jack L. Conrad i 2008.^[3] Bare et utvalg av utdødde taksoner fra studien er tatt med, og er da merket med et kors (†). Nålevende taksoner er vist ned til slektsnivå, unntatt stålormene der en bare viser familien. Conrad antar at aigialosaurene er en parafyletisk gruppe, og hans Mosasauria omfatter blant annet Dolichosaurus, aigialosaurer og mosasaurer. Det er usikkert om Mosasauriformes hører til Goannasauria, eller om de er utenfor Varanoidea.

Tidligere systematikere har samlet alle arter som ikke tilhører Platynota, i den parafyletiske gruppen Diploglossa. Ofte blir Anniella og den utdødde Apodosauriscus plassert i en egen familie, Annielidae, men Anniella står morfologisk svært nær stålormslekten Anguis.^[4] Kinesisk krokodilleøgle (Shinisaurus) blir ofte plassert i Xenosauridae, men både morfologiske og molekylære data^[5] viser at den må regnes til Platynota. Den øreløse varanen (Lanthanotus) har hatt en usikker posisjon, men det er nå vist at den er søsterarten til varanene.

Anguimorpha
 ├─Eolacerta †
 └─Anguiformes
    ├─┐
    │ ├─Carusioidea
    │ │  ├─Carusia † 
    │ │  └─xenosaurier (Xenosauridae)            
    │ │     ├─Restes †
    │ │     └─┐                 
    │ │       ├─Xenosaurus
    │ │       └─Exostinus †
    │ └─stålormer (Anguidae)
    └─Platynota
       ├─Shinisauria
       │  └─Shinisauridae
       │     ├─Bahndwivici ammoskius †
       │     └─kinesisk krokodilleøgle
       └─Varanoidea 
          ├─Monstersauria
          │  ├─Gobiderma pulchrum †
          │  └─giftøgler (Helodermatidae)
          │     ├─Eurheloderma gallicum †
          │     └─Heloderma
          ├─Goannasauria 
          │  └─Varaniformes  
          │     ├─Telmasaurus grangeri †
          │     └─varanfamilien (Varanidae)
          │        ├─Lanthanotinae
          │        │  ├─øreløs varan
          │        │  └─┐                 
          │        │    ├─Cherminotus †
          │        │    └─Aiolosaurus †
          │        └─Varaninae
          │           ├─Saniwa ensidens †             
          │           └─varaner (Varanus)
          └─? Mosasauriformes †
               ├─Eosaniwa †
               └─┐                 
                 ├─Paravaranus †
                 └─Mosasauria †

Referanser

^ B.G. Fry m.fl. (2006). «Early evolution of the venom system in lizards and snakes» (PDF). Nature (439): 584–588. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/nature04328. Arkivert fra originalen (PDF) 10. oktober 2017. Besøkt 28. desember 2009.
^ N. Vidal og S.B. Hedges (2005). «The phylogeny of squamate reptiles (lizards, snakes, and amphisbaenians) inferred from nine nuclear protein-coding genes» (PDF). C. R. Biologies (328): 1000–1008. ISSN 1631-0691. doi:10.1016/j.crvi.2005.10.001. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juli 2009.
^ J.L. Conrad (2008). «Phylogeny and systematics of Squamata (Reptilia) based on morphology». Bulletin of the American Museum of Natural History (310): 1–182. ISSN 0003-0090.
^ Gao Keqin og Mark A. Norell (1998). «Taxonomic revision of Carusia (Reptilia, Squamata) from the late Cretaceous of the Gobi Desert and phylogenetic relationships of anguimorphan lizards». American Museum Novitates (3230): 1–51. ISSN 0003-0082.
^ J.R. Macey m.fl. (1999). «Molecular phylogenetics, tRNA evolution, and historical biogeography in anguid lizards and related taxonomic families». Mol. Phylogenet. Evol. 12 (3): 250–272. ISSN 1055-7903. PMID 10413621.

Videre lesning

Bernd Eidenmueller og Hans-Dieter Philippen (2008). Varanoid Lizards / Warane und Krustenechsen. Frankfurt: Edition Chimaira. ISBN 978-3899733563. [engelsk og tysk parallelltekst]

Eksterne lenker

(en) Anguimorpha i Encyclopedia of Life
(en) Anguimorpha hos Fossilworks
(en) Kategori:Anguimorpha – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anguimorpha – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata

[fry06-1] B.G. Fry m.fl. (2006). «Early evolution of the venom system in lizards and snakes» (PDF). Nature (439): 584–588. ISSN 1476-4687. doi:10.1038/nature04328. Arkivert fra originalen (PDF) 10. oktober 2017. Besøkt 28. desember 2009.

[2] N. Vidal og S.B. Hedges (2005). «The phylogeny of squamate reptiles (lizards, snakes, and amphisbaenians) inferred from nine nuclear protein-coding genes» (PDF). C. R. Biologies (328): 1000–1008. ISSN 1631-0691. doi:10.1016/j.crvi.2005.10.001. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juli 2009.

[3] J.L. Conrad (2008). «Phylogeny and systematics of Squamata (Reptilia) based on morphology». Bulletin of the American Museum of Natural History (310): 1–182. ISSN 0003-0090.

[4] Gao Keqin og Mark A. Norell (1998). «Taxonomic revision of Carusia (Reptilia, Squamata) from the late Cretaceous of the Gobi Desert and phylogenetic relationships of anguimorphan lizards». American Museum Novitates (3230): 1–51. ISSN 0003-0082.

[5] J.R. Macey m.fl. (1999). «Molecular phylogenetics, tRNA evolution, and historical biogeography in anguid lizards and related taxonomic families». Mol. Phylogenet. Evol. 12 (3): 250–272. ISSN 1055-7903. PMID 10413621.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]